Formål: For å vurdere OM FORHOLDET MELLOM LVOT diameter/aortaklaff (LVOT/AO) målt ved hjerte-MRI er en nøyaktig markør for å estimere LVOT-obstruksjon hos pasienter med hypertrofisk kardiomyopati.

Metoder: 92 pasienter med hypertrofisk kardiomyopati (HCM) gjennomgikk hjertemagnetisk resonansavbildning (MRI) og ekkokardiogram innen 24 timer. Ved BRUK av ET 1,5 T MR-SYSTEM EKG-styrt steady state fri precession cine MR ble oppnådd i EN LV-utløpskanalvisning. Den systoliske mest alvorlige innsnevringen AV LVOT ble delt med aortaklaffdiameteren for å beregne LVOT / AO-forholdet. LVOT – trykkgradienten ble avledet Ved Doppler ekkokardiografi. Pasientene ble delt i 3 grupper: LVOT gradient <10mmHg (lav, n=31), 10–30mmhg (middels, n=30) og >30mmhg (høy, n=31).

Resultater: DET var signifikante forskjeller I LVOT / AO-forholdet mellom de 3 undergruppene (lav 0.62±0.13, middels 0.38±0.13, høy 0.24±0.09, p<0.001). For påvisning av en gradient ≥10MMHG (og ≥30mmHg) ved BRUK AV LVOT/AO-forholdet var arealet under kurven 0,95 (og 0,91); ET cutoff LVOT/AO-forhold på 0.41 (og 0,30) ga best balansert følsomhet (88% og 89%) og spesifisitet (92% og 81%). DET var et ikke-lineært forhold mellom LVOT-gradient og LVOT / OA-forhold (bilde) og en lineær korrelasjon mellom LVOT / AO-forholdet og DEN naturlige logaritmen til LVOT – trykkgradienten (r=-0,82, p < 0,0001) med god interobserver-avtale (konkordanskorrelasjonskoeffisient 0,89).

Konklusjon: LVOT / AO-forholdet er en nøyaktig, ikke-invasiv hjerte – mri-markør for å vurdere LVOT – trykkgradienter hos PASIENTER med HCM.