Ifølge Den Konsise Oxford Dictionary Of The Christian Church, » ved begynnelsen av femte århundre, ordet hadde blitt et teknisk begrep I Kristen askese, betyr en tilstand av rastløshet og manglende evne til å arbeide eller be.»Ikke bare snakket munker og teologer om laster, men det vises også i lekens skrifter. Det vises i Dantes Guddommelige Komedie ikke bare som en synd som må straffes i de fordømte, men som synden som bringer Dante til randen av helvete. Presten I Chaucer inkluderer acedia i sin liste over laster. Sinne og misunnelse følger på listen, og pastoren knytter de tre lastene sammen:

fordi misunnelse blinder menneskets hjerte, og sinne forstyrrer mennesket; og acedia gjør ham tung, omtenksom og rasende. Misunnelse og sinne gjør bitterhet i hjertet; at bitterhet er moderna acedia, og forener det med kjærlighet til all godhet.

i sin vedvarende analyse av vice i spørsmål 35 Av Den Andre Delen (Secunda Secundae) av Hans Summa Theologica identifiserer Teologen Thomas Aquinas Fra Det Trettende århundre acedia som » verdens smerte «(sammenlign Med Weltschmerzs tyske konsept) som»produserer døden». og han kontrasterer det med den «Gudlignende» smerten beskrevet Av St. Paul i 2 Cor. 7:10. For St. Thomas Aquinas er acedia «smerte for det åndelige gode i den grad det er et guddommelig godt». Det blir dødssynd når fornuften samtykker til menneskets «flukt»(flukt) fra det guddommelige gode, » fordi kjødet fullstendig hersker over ånden.»Acedia er egentlig en flukt fra det guddommelige som fører til ikke engang å bekymre seg for at man ikke bryr seg. Det ultimate uttrykket for dette er fortvilelse som ender i selvmord. Undervisning Av St. Thomas Aquinas på acedia i spørsmålet 35 står i kontrast til hans tidligere undervisning om» åndelig glede » utstyrt med veldedighet, som acedia er direkte imot og som han utforsker i spørsmål 28 Av Secunda Secundae. Som St. Thomas Aquinas sier: «En motsatt er kjent gjennom den andre, som mørke gjennom lys. Derfor må det onde også være kjent av det gode.»