mineraler som er konstante og iboende komponenter av bergarter. De er de mest distribuerte mineralene i jordskorpen. Silikater er de viktigste bergdannende mineralene og utgjør minst 75 prosent av jordskorpen. Den største gruppen silikater er feldspars. Feldspatoider, pyroxener, amfiboler, oliviner og micas er silikater som finnes sjeldnere.

Hver berggruppe har karakteristisk sine egne bergdannende mineraler; for magmatiske bergarter er de kvarts, feldspars, pyroxener, amfiboler, micas, olivines og feldspatoider; for sedimentære bergarter er de kalsitt, dolomitt, anhydritt og leire mineraler; og for metamorfe bergarter inkluderer de kyanitt, andalusitt, sillimanitt, cordieritt, staurolitt, kloritt, serpentin, visse granater, wollastonitt og glaucofan. Bergdannende mineraler inkluderer zirkon, apatitt, magnetitt, ilmenitt, sphen, fluoritt, monazitt og visse sulfidmineraler.

de viktigste bergdannende mineralene har blitt grundig studert. Deres karakteristiske sammensetning, tekstur og egenskaper er identifisert, noe som letter den genetiske analysen av bergmasser. De krystallinske strukturer av alle de viktigste bergdannende mineraler har blitt undersøkt, og detaljert informasjon er innhentet om deres kjemiske egenskaper, inkludert måten kationer er fordelt i henhold til ulike strukturelle posisjoner mellom sameksisterende bergdannende mineraler. Data om urenhetselementer er også oppnådd. Faseforbindelsene mellom bergdannende mineraler har blitt bestemt ved hjelp av eksperimentelt oppnådde fasediagrammer og studiet av overganger ved høye og superhøye temperaturer og trykk. Grunnlaget for å bestemme betingelsene for dannelse av magmatiske og metamorfe bergdannende mineraler er den fysisk-kjemiske analysen av deres paragenese.de fysiske egenskapene til bergarter som brukes i petrofysiske problemløsningsmetoder og geofysiske prospekteringsmetoder bestemmes av de elektriske, magnetiske, elastiske, termiske og radioaktive egenskapene til mineralene som danner bergarter.