B Proliferasjon

celleproliferasjon er en av de tidligere hendelsene I b-celleaktivering, som er nødvendig for å utvide det antigen-aktiverte B-cellebassenget og sikre et tilstrekkelig nivå av immunrespons. B-celleproliferasjon kan utløses in vitro på flere måter. Inngrep AV BCR tjener som en primær stimulus, men i tillegg kan flere kostimulerende molekyler eller tilbehørsreceptorer, SOM CD38, CD40 og CD19, direkte stimulere b-celleproliferasjon eller redusere terskelen For b-celleaktivering av antigener(Barrington et al.(2009; Chen Og Ross, 2005, 2007). Toll – lignende reseptor (TLR) agonister, SOM LPS OG CPG DNA, er multipotente mitogener som stimulerer polyklonal b-celleproliferasjon via Henholdsvis TLRs 4 og 9 (Hoshino ET al., 1999; Krieg et al., 1995). Nylig har det vist seg at en gruppe glykolipidantigener kan stimulere b-celleproliferasjon gjennom MHC klasse I – lignende molekyl CD1d, tilstede på visse b-celler (Brigl og Brenner, 2010; Lang et al., 2008), så vel som myeloide celler. Det prototypiske og oftest studerte antigenet For CD1d er alfa-galaktosylceramid, et lipid ekstrahert fra en marine svamp; imidlertid aktiverer endogene glykolipidantigener av pattedyrceller Også CD1d(Zhou et al ., 2004).RA spiller forskjellige roller for å regulere b-celleaktivering og differensiering gjennom dens påvirkning på disse indre signalsystemene. Flere bevislinjer har vist at reguleringen Av b-celleproliferasjon av RA avhenger av arten av stimulansen som oppstår. 5-20 nM) hemmet RA proliferasjonshastigheten av rensede humane perifere blod b-celler stimulert av anti-μ antistoff (Blomhoff et al., 1992). I murine na ④ve B-celler stimulert med anti-μ for å initiere BCR-signalering og med ANTI-CD38 for ligering AV CD38-molekylet på overflaten Av B-celler, ble proliferasjon redusert i befolkningen som helhet, men en gruppe større, mindre sykling og mer differensierte B-celler dukket opp over tid, og disse cellene uttrykte mer overflate(er) Ig, som indikerte forbedret progresjon mot å bli antistoffsekreterende Pcer (Chen og Ross, 2005). I en in vitro-modell av t-celleavhengig b-celleaktivering reduserte RA b-celleproliferasjon indusert ved ligering AV BCR og CD40, OG VED LPS (Chen og Ross, 2005, 2007). Reduksjonen AV b-celleproliferasjon AV RA under forhold med ulike stimuli antyder involvering av en felles vei som resulterer i negativ regulering av cellesyklusen og vekst, Når B-celler stimuleres ved kryssbinding AV BCR-relaterte reseptorer og TLR4. Naderi og Blomhoff (1999) viste at reduksjonen I b-celleproliferasjon i normale humane perifere B-celler ble foretatt av cellesyklusarrest, noe som fremgår av det endrede uttrykket av flere cellesyklusregulerende faktorer. En negativ regulering AV nf-kB-banen kan også bidra TIL den hemmende effekten AV RA på celleproliferasjon, da nf-kB-familiemedlemmer spiller store roller i å kontrollere b-celleutvikling og proliferasjon (Chen et al., 2002; Siebenlist et al., 2005). Studier Av en b-lymfoid cellelinje i kultur har også vist AT RA undertrykker proliferasjon ved å blokkere den ioniserte kalsiumkanalen, som medierer tidlig kalsiumrespons etter BCR-ligering (Bosma Og Sidell, 1988).I motsetning TIL den hemmende effekten AV RA på b-celleproliferasjon stimulert av BCR-ligering og LPS som diskutert ovenfor, økte RA proliferasjonen av minne B-celler når B-celler ble stimulert MED CPG DNA, som induserer celleaktivering GJENNOM TLR9 (Ertesvag et al ., 2007). Den økte frekvensen Av b-celleproliferasjon ble ledsaget av økt sekresjon av antistoff. I en mekanistisk studie, Ertesvag et al. (2007) viste at den forbedrede proliferasjonen OG differensieringen ved RA korresponderte med aktiveringen av P38 MAPK-banen som resulterte i retinoblastomproteinfosforylering og økte nivået av cyclin D, faktorer som stimulerer cellesyklusprogresjon. VI har også observert AT RA øker proliferasjonen av rensede murine milt b-celler stimulert av α-galaktosylceramid, en ligand For CD1d-reseptoren, som var korrelert med b-celledifferensiering, vist ved sIgG1 og CD138-uttrykk (Q. Chen, upubliserte data), samtidig som RA reduserte proliferasjonen av identiske B-celler stimulert av LPS.disse kontrasterende resultatene antyder at RA påvirker b-celleproliferasjon differensielt, på en måte som avhenger av b-cellens subpopulasjon så vel som stimulansen. MENS RA hemmer moden b-celleproliferasjon, som kan lette deres differensiering av de aktiverte b-cellene mot Pcer, fremmer RA utvidelsen av en delmengde Av B-celler som gjennomgår ytterligere differensiering (Chen og Ross, 2005), begge prosesser som fører til fremme av antistoffproduksjon. I tillegg, mens fysiologiske NIVÅER AV RA hemmet b-celleproliferasjon, FORHINDRET RA i samme konsentrasjon også spontan apoptose Av B-lymfocytter (Lomo et al., 1998), noe som tyder på AT SELV OM RA hemmer moden b-celleproliferasjon, fungerer DEN for å opprettholde den funksjonelle B-cellebassenget, som kreves for en effektiv minnespons. Videre studier er nødvendig for å bedre definere om det er stadiet Av b-celleaktivering per se (naï eller minne) eller selve stimulansen, eller begge deler, som bestemmer OM RA fremmer eller hemmer b-cellesykling og proliferasjon.