Salaryman / Det er en leksjon de fleste av oss lærer år før vi er gamle nok til å se over dashbordet: Rødt betyr stopp, grønt betyr gå. Enkelt nok. Men hva skjer når du bor i en kultur hvor grønt også betyr blå? (Forresten, dette er grunnen til at våre egne trafikklys er røde, gule og grønne.)

det er da du ser ting som dette. Kjør Rundt Japan lenge nok, og du vil sannsynligvis kjøre inn i en av landets mytiske blå trafikklys. Andre steder rundt øya finner du» gå » signaler som er desidert blågrønn, turkis, og aqua. «Er dette signalet ødelagt ?»du lurer kanskje på. «Har noen overarbeidet lysmonger installert feil pærer?»Svaret, Som Atlas Obscura påpeker, er ikke i ledningen: Det er På Japansk språk.For Hundrevis av År siden inkluderte Det Japanske språket ord for bare fire grunnleggende farger: svart, hvit, rød og blå. Hvis du ønsket å beskrive noe grønt, ville du bruke ordet for blå – » ao «- og det systemet fungerte bra nok til omtrent slutten av det første årtusen, da ordet» midori «(opprinnelig betyr» spire») begynte å dukke opp skriftlig for å beskrive det vi kjenner som grønt. Selv da ble midori ansett som en skygge av ao. Som du kan forestille deg, hadde denne plutselige overgangen varige effekter i Japan.

I Dag vil du fortsatt se grønne ting tvilsom merket blå. En fruktleverandør kan selge deg en ao-ringo (blått eple) bare for å skuffe deg at det faktisk er grønt. På samme måte kalles grønn bambus aodake («blå bambus») og en uerfaren ansatt som kan beskrives som» grønn «I Amerika, kan kalles aonisai, som betyr en» blå toåring.»Og det bringer oss til trafikklys.I Utgangspunktet Var Japans trafikklys grønt som grønt kan være. Til tross for dette refererte landets offisielle trafikkdokumenter fortsatt til grønne trafikklys som ao i stedet for midori. Mens internasjonal trafikklov bestemmer alle» go » – signaler må representeres av grønt lys, protesterte Japanske lingvister mot regjeringens beslutning om å fortsette å bruke ordet ao for å beskrive hva som var klart midori. Regjeringen bestemte seg for å gå på kompromiss. «I 1973 mandaterte regjeringen gjennom en kabinettordre at trafikklysene bruker den blåeste grønnfargen mulig—fortsatt teknisk grønn, men merkbart blå nok til å fortsette å bruke ao-nomenklaturen,» skriver Allan Richarz for Atlas Obscura. Så, mens Det kan virke Som Japan bruker blå trafikklys, forsikrer regjeringen oss om at Det faktisk bare er en veldig blå nyanse av grønngrønn nok til å tilfredsstille internasjonale forskrifter, blå nok til å fortsatt bli kalt ao. Ikke si at byråkratiet aldri løste noe. (Og sørg for at du pusser opp disse kjøreetikettreglene mens du er i gang.)