HISTORIE/tradisjon FOR CBPR

det finnes ulike begreper som har blitt brukt til å beskrive ITERASJONER AV CBPR, inkludert men ikke begrenset til handlingsforskning, deltakende handlingsforskning og feministisk deltakende handlingsforskning. Til tross for ulik terminologi deler disse tilnærmingene en forpliktelse til å jobbe i partnerskap med medlemmer av marginaliserte samfunn for å redusere eller eliminere urettferdigheter og / eller ulikheter som er identifisert av fellesskapsmedlemmer selv; videre har de som bruker disse tilnærmingene som mål å skape mer rettferdige forskningsprosesser mellom forskere og fellesskapsmedlemmer, særlig sammenlignet med mer konvensjonelle forskningsmetoder . FOR enkelhets skyld vil vi bruke BEGREPET CBPR som et paraplybegrep for slike tilnærminger. KELLOG Foundation definerer CBPR som EN » samarbeidende tilnærming til forskning som rettferdig involverer alle partnere i forskningsprosessen og anerkjenner de unike styrkene som hver bringer. CBPR begynner med et forskningsemne av betydning for samfunnet, har som mål å kombinere kunnskap med handling og oppnå sosial endring for å forbedre helseutfall og eliminere helseforskjeller» (para 2) .Darroch og Giles identifiserte tre hovedinnflytelser på CBPR: Kurt Lewin, Paulo Friere og feministiske teoretikere. Lewin er kreditert med begrepet «action research»; han definerte denne tilnærmingen som en forskningsmetodikk der medlemmer av samfunn er involvert i alle stadier av forskningsprosessen, inkludert å identifisere problemet som skal løses, danne en plan, iverksette tiltak og deretter evaluere resultatene. Frieres arbeid i utdanning med Ikke-litterære Brasilianere resulterte i hans berømte 1970-tekst, Pedagogy of The Undertrykte . Friere avviste ideen om hierarkier i utdanning, foreslo en utjevning av maktforhold, og oppfordret de undertrykte til å undersøke sin egen undertrykkelse og deretter få til sosial endring, en tilnærming som ble ansett som «deltakende aksjonsforskning». Han bemerket: «å frigjøre de undertrykte uten deres reflekterende deltakelse i frigjøringshandlingen er å behandle dem som gjenstander som må reddes fra en brennende bygning.» Han hevdet at vi må behandle medlemmer av marginaliserte samfunn som engasjert fag i stedet for objekter; dette krever full deltakelse i deres frigjøring, og dermed er deres deltakelse nødvendig gjennom alle stadier av forskningsprosessen. Feministiske lærde har også spilt en viktig rolle i utviklingen og artikuleringen av strategier for å øke opptaket av forskningsresultater. De har argumentert for viktigheten av å inkludere kvinner i forskning, anerkjenne hjemmet som et sted for undertrykkelse, og behandle kvinners erfaring både i og utenfor hjemmet som både politisk og verdig til å studere . Videre har feministiske lærde vært sterke fortalere for å drive forskning » med «snarere enn forskning» på » personer som opplever sosialt strukturert ulempe, og de har forsøkt tilnærminger som minimerer hierarkier i forskning .

INNENFOR kvalitativ forskning er CBPR definert som en metodikk. Crotty definerer en metodikk som «strategien, handlingsplanen, prosessen eller designen som ligger bak valg og bruk av bestemte metoder og knytter valg og bruk av metoder til de ønskede resultatene». En metodikk kan kontrasteres med en metode, som refererer til «teknikker eller prosedyrer som brukes til å samle og analysere data relatert til noen forskningsspørsmål eller hypoteser» . CBPR-metodikk gjør det mulig for forskere å bruke et bredt spekter av forskningsmetoder , inkludert , men ikke begrenset til , bildeeksponering , fokusgrupper , semi-strukturerte intervjuer, deltakende kartlegging, fotovoice og digital historiefortelling . CBPR kan også brukes med en rekke teoretiske tradisjoner, inkludert, men ikke begrenset til, feministisk teori, poststrukturell teori og postkolonial teori .

Til tross for noen forskjeller i HVORDAN CBPR er ansatt, er et felles aspekt en forpliktelse til desentrert forskning » kompetanse.»Fellesskapsmedlemmers kunnskap er sett på som legitim og ekspert i naturen . Fellesskapsmedlemmer kan være involvert i alle stadier av forskningsprosessen, fra problemidentifikasjon til utforming av forskningsspørsmål; til forskningsdesign, datainnsamling og analyse; og til skriving og formidling. MÅLET MED CBPR er å frigjøre deltakere og til slutt føre til sosial transformasjon . For noen prosjekter kan fellesskapsmedlemmer delegere visse ansvarsområder (f. eks. dataanalyse) til forskere, men ideelt sett er de involvert i alle aspekter av prosjektet. Involvering av kunnskapsbrukere i forskning får fart i helsesystemforskning internasjonalt . Disse interessene gjenspeiles i KT-litteraturen og spesielt I IKT-litteraturen.

HISTORIE/tradisjon AV IKT

IKT er en forskning funder innovasjon, opprinnelig avansert Av Canadian Health Services Research Foundation Som Kunnskapsutveksling og mer nylig Av Canadian Institutes Of Health Research Som IKT. IKT innebærer et samarbeid mellom forskere og kunnskapsbrukere i forskningsprosessen . Selv om eksplisitt omtale av teori med IKT er sjelden, ER IKT en tilnærming til forskning og kan brukes med en rekke teoretiske forskningstradisjoner som eksempler PÅ IKT-studier som brukte en biomedisinsk eller postkolonial teori . IKT viderefører også praktisering av kunnskap brukerforskersamarbeid som er tydelig i CBPR, ideelt i hvert trinn i forskningsprosessen: utvikling av forskningsspørsmålene, beslutninger om metodikk, involvering i datainnsamling og verktøyutvikling, tolkning av funn og deltakelse i formidling av funn . Implisitt i IKT-prosessen er samarbeid mellom forskere og kunnskapsbrukere for å løse et forskningsspørsmål. Kunnskapsbrukere og forskere i partnerskapet anerkjenner at hvert medlem gir verdifull innsikt og kompetanse, og at kunnskap bør genereres sammen. Kunnskapsbrukere har vanligvis detaljert kunnskap om kontekstuelle og implementeringsfaktorer, for eksempel strategisk styring av interessentrelasjoner (de som kan ha innvirkning eller påvirkes av kunnskapen) . I sin tur bringer forskere kompetanse om forskningsmetoder og metoder. Kunnskapsbrukere og forskere utfyller hverandre med den kompetansen som legges inn i forskningsprosessen.IKT som en distinkt forskningsmetode kommer fra en begynnende arbeidsgruppe som først og fremst har oppstått innenfor rammen av forskning I Kanadiske helsevesen for å oppmuntre til samarbeidsforskning og er rettet mot utvikling av gjeldende bevis. EN stor funder av helseforskning I Canada, CIHR, anerkjenner AT IKT benytter lignende prinsipper SOM CBPR, ved å bringe forskere og kunnskapsbrukere i fullt partnerskap gjennom hele forskningsprosessen . SELV OM IKT ikke har en lang historie som en distinkt forskningsmetode, forsøker forskere å definere tilnærminger for å avgrense, strukturere og veilede IKT-forskning og implementering . EN IKT-tilnærming har blitt referert til ved hjelp av en rekke begreper, inkludert samarbeidsforskning, aksjonsforskning, deltakende forskning, samproduksjon av kunnskap eller modus 2-forskning (dvs .arbeid med sluttbrukere) og «engasjert stipend». Forståelse AV IKT og tilhørende konsepter fortsetter å ta form som forskere, finansiører, politiske analytikere og beslutningstakere, med fellesskapspartnere, ser i økende grad etter nye og innovative tilnærminger for å bygge kunnskap som er aktuelt og dermed mer sannsynlig å påvirke helsevesenets endring. Slike endringer er vedtatt med full inkludering av kunnskapsbrukere som partnere som blir sett på som integrert i prosessen med kunnskapsopprettelse.

Poeng av divergens og konvergens AV CBPR og IKT

vi undersøker kritisk konvergens og divergens for CBPR og IKT og identifiserer at BÅDE CBPR og IKT har likheter og forskjeller som spenner over forskningsmotivasjon, sosial plassering og etikk, viktige hensyn i gjennomføringen av forskningssamarbeid. SOM forskning bestrebelser, praksis AV CBPR og IKT resultere i konvergens på et felles mål: co-etablering av kunnskap som er et resultat av kunnskap bruker og forsker kompetanse (Fig. 1). CBPR og IKT er tilnærminger til forskning som imøtekommer og legger til rette for engasjement og involvering av kunnskapsbrukere med forskere, og de kan begge bidra med bevis til eksisterende implementeringspraksis for forskningssamarbeid.

Motivasjon

Utøvere AV CBPR og CBPR ikt er forskjellig i deres motivasjoner for forskning. CBPR er støttet av prinsipper knyttet til sosial rettferdighet og et ønske om sosial endring som eksempel på et kunnskapsbruker-forsker partnerskap for å utvikle en trosbasert pedagogisk intervensjon for å fremme kreft bevissthet i Det Afroamerikanske samfunnet som bidro til å definere intervensjonseffekter og adressere helseforskjeller i underserved samfunn . IKT-utøvernes fokus er å fremme forskning som er samarbeidsvillig, adresserer problemer som er meningsfulle for brukeren av forskningen, og som mest sannsynlig vil utvikle relevant kunnskap . For eksempel brukte et kunnskapsbruker–forsker-partnerskap EN IKT-tilnærming til å utvikle og evaluere et fjernbehandlingsprogram for barns psykiske helse som ble overført til klinisk praksis . EN IKT-tilnærming til forskning kan ta sikte på å utvikle relevant kunnskap som vil ha innvirkning på sosial rettferdighet, men det er behovet for relevant kunnskap, ikke sosial rettferdighet, som er den primære motivatoren for forskningen. SAMTIDIG som IKT mangler et eksplisitt og primært fokus på sosial rettferdighet, er DET basert på en definisjon AV KT som legger vekt på «etisk forsvarlig anvendelse av kunnskap for å forbedre helse, gi mer effektive helsetjenester og produkter, og styrke helsevesenet» . Sosial rettferdighet i helse er definert som oppnådd med høyest oppnåelig standard for fysisk og psykisk helse . MENS CBPR-og IKT-forskere kan variere i deres motivasjoner, har de felles mål om å engasjere seg i forskning som enten vil vedta sosial endring (CBPR) eller skape relevant kunnskap (IKT) og som tjener til fordel for samfunnet.

forskjellene og fellestrekkene MELLOM CBPR og IKT er tydelige i forskningssamarbeidet som kunnskapsbrukere og forskere streber etter å skape i ET CBPR-eller IKT-forskningspartnerskap. CBPR og IKT forskere nærmer partnerskap i forskning annerledes. FORSKERE har bemerket AT IKT-tilnærminger skaper en mulighet for forskere og kunnskapsbrukere til å jobbe sammen i samarbeid og for å få optimal utnyttelse av den kompetansen som hver bringer til partnerskapet . CBPR skiller SEG fra IKT ved at MÅLET MED CBPR som en forskningsmetode ikke bare er å utnytte kunnskapsbrukerkompetansen, men også øke deres evne til meningsfull og rettferdig deltakelse gjennom forskningen, et kritisk trekk ved tilnærmingen . Vektleggingen av kunnskapsbrukermedlemmers kapasitetsbygging tydelig i CBPR er ikke tydelig innen IKT, hvor kapasitetsbygging er sentrert på forskningsprosessene, det vil si engasjement av forskere med kunnskapsbrukere i den mest effektive etableringen av kunnskap og dens oversettelse til handling .

DET har blitt foreslått at IKT prosessen innebærer «en gruppe nivå identitet transformasjon» som gjør det mulig for fulsome inkorporering av en rekke perspektiver som er inkluderende av ulike kompetanseområder. ET slikt synspunkt samsvarer godt med INNSATSEN FRA CBPR-forskere som også har identifisert transformative prosesser innen partnerskap som en funksjon AV CBPR-tilnærmingen, og som er rettet mot samskaping av kunnskap. Disse synspunktene står i kontrast til undersøkelsesledet forskning (det vil si forskning som ikke engasjerer seg med kunnskapsbrukere), og som kan mangle kontekstuell relevans for kunnskapsbrukerinnstillingen og/eller populasjonene. Empiriske bevis tyder på at det har vært en feil i å flytte forskningsbevis i praksis, og evaluering har identifisert eksistensen av et meningsfylt partnerskap (som definert av forskeren og kunnskapsbrukere) som en katalysator for å øke både relevansen og bruken av forskning . Samarbeidsforskningstilnærminger som CBPR og IKT kan gi muligheter innen helsesystemer for bedre å forstå implementeringsvitenskap og praksis for ikke bare å engasjere kunnskapsbrukere i samarbeidsforskning, men også utfylle undersøkelsesledd forskning som kan gi større nytte for helsesystemer.

Helsesystemer er komplekse og inter-relaterte og involverer mange ulike forsker-og kunnskapsbrukerperspektiver, så det er viktig for forskningssamarbeid å avklare motivasjonene for forskning (dvs., drevet av et ønske om sosial endring og/eller fokus på å utvikle bevis som gjelder for helsesystemer). Å ha BÅDE IKT og CBPR-litteraturen til å trekke på, vil derfor være nyttig for de som ønsker å lære om eller som er involvert i gjennomføringen av samarbeidsforskningsarbeid og/eller som ønsker å imøtekomme en rekke motivasjoner for å oppnå bestemte helsesystemers utfall. Derfor er det viktig å være tydelig på motivasjonen for forskningspraksis i beslutningen OM Å bruke CBPR eller IKT, og er knyttet til den sosiale plasseringen av forskningsmetoden.

Sosial plassering

CBPR og IKT stammer fra forskjellige sosiale steder. CBPR stammer fra «grasrot» eller borgerledede, demokratiske forskningstradisjoner med oppmerksomhet på maktforhold, for eksempel eksemplet PÅ EN CBPR-studie som hadde som mål å løse hjertehelseproblemer med kvinner som var underverdige . IKT stammer fra forskningspraksis fremmet av finansiører og utviklet for å engasjere seg med beslutningstakere som er kunnskapsbrukere, som i eksemplet på et studiepartnerskap dannet med kunnskapsbrukere (beslutningstakere og sosialarbeidere) for å identifisere prioriterte helseproblemer og å innlemme disse i en effektiv treningsplan . MENS CBPR-og IKT-forskningsstudier er forskjellige i deres oppmerksomhet på maktforhold, beskriver de begge praksis for kunnskapsengasjement og utvider anerkjennelsen av hvem kunnskapsbrukere er og hvem som kan ha kapasitet til handling på forskningsresultater .CBPR-brukere søker å jobbe i partnerskap for å redusere eller eliminere urettferdigheter og / eller ulikheter som er identifisert av kunnskapsbrukere og gjennom vedtak av rettferdige forskningspartnerskap der deling av kunnskap og ressurser skjer mellom forsker-og kunnskapsbrukerpartnere, samt det bredere samfunnet . CBPR er ment å være til nytte for de som deltar i forskningen og deres lokalsamfunn gjennom forskningsprosessen og produktene. Det er en tilnærming til forskning der samfunnet utøver autoritet, det vil si kontroll og innflytelse i forskningen, og dette er en form for empowerment , et sentralt prinsipp I CBPR . IKT er også fokusert på forskning for å løse problemstillinger identifisert som viktige av kunnskapsbrukere og anvendelse av forskningsresultater for å forbedre de identifiserte helsesystemenes problem, men det er ikke et hovedmål å adressere maktforhold mellom de som vil bruke eller bli påvirket av kunnskapen . Empowerment av deltakerne til å fungere innenfor IKT-partnerskapene er identifisert som en nøkkelfaktor for å oppnå suksess i forskning ; men MENS det kan være maktforskjeller å adressere, OPPSTO IKT ikke for å adressere maktforskjeller innenfor forskning eller samfunnskontekst.

I CBPR og IKT anerkjenner forskere og kunnskapsbrukere og fokuserer på partnerskap for å drive en gjensidig avtalt forskningsagenda. I tillegg er de innebygd i og har utviklet seg fra samfunn og bevegelser som krever at regjeringer deler i prosessene for dagsordensinnstilling og generering av politikk . BÅDE IKT og CBPR fremmer engasjement av kunnskapsbrukere i helsevesenets forskning og bidrar til bevis på hvordan, nøyaktig, å utføre forskning med kunnskapsbrukere innenfor helsesystemets kontekst . For å gjøre dette krever investeringer i tid og krefter (inkludert økonomisk) for å skape muligheter for relasjoner og finne felles interessepunkter som ennå ikke er typiske i forskningsarbeidet . FOR BÅDE CBPR og IKT gjøres forskning på måter som de i samarbeidet er enige om er best for å oppnå målene for forskningsarbeidet, og som inkluderer vurdering av etikk.

Etikk

viktigheten av å engasjere seg med kunnskapsbrukere som vanligvis ikke har vært inkludert i helsesystemforskning for å forbedre kunnskapsutvikling og formidling, er anerkjent både i LITTERATURENE CBPR og IKT, samt implementeringsvitenskapen . Inkludering av kunnskapsbrukere som partnere i forskning må vurderes nøye i utformingen og gjennomføringen av forskningsstudier for å sikre respekt for former for kunnskap og kunnskapssystemer som avviker fra det forskerne innehar . Alle forskningsdesign styres av etiske standarder formulert i retningslinjer, selv om de kanskje ikke tilstrekkelig reflekterer syn på etisk oppførsel som resonerer med og fremmer forskningsagendaer som er av verdi for kunnskapsbrukere (det vil si samfunn og deres medlemmer) . For Eksempel, I Canada, forskere som driver forskning blir bedt om å vurdere hvordan de skal utføre sitt arbeid med enkeltpersoner og innenfor samfunn i gjensidig avtalte måter . Det er undervurderte forskjeller mellom standard, forskerorienterte forskningstradisjoner og kunnskapsbrukernes tro, verdier og kulturelle perspektiver. Disse forskjellene antas å undergrave muligheter for deltakelse av kunnskapsbrukere i forskningsarbeid. BRUK AV CBPR-eller IKT-forskningsmetoder som engasjerer kunnskapsbrukere som fulle og aktive partnere med forskerpartnere, kan føre til gjennomtenkt vurdering av hvordan man operasjonaliserer etisk oppførsel innen forskning.

Kunnskap bruker-forsker relasjoner I CBPR og IKT studier forstyrre skillet mellom de som gjør forskning og de som er deltakere i forskningen. CBPR og IKT gir eksempler på måter å drive forskning på som engasjerer et bredt spekter av kunnskapsbrukere på måter som kunnskapsbrukere selv kan definere som etisk og dermed akseptabelt . Det er viktig at samarbeidsforskning har vist seg å skape muligheter for reell endring: involvering i forskning av kunnskapsbrukere skjer oftere; forskningen er mer sannsynlig å påvirke oppførselen til kunnskapsbrukere; og det er etablering av reell relevant kunnskap . CBPR-og IKT-studier gir bevis på deling av informasjon og kompetanse og eksempler på hvordan man kan vedta forskningsrelasjoner som fremmer etiske forskningspartnerskap og til slutt samskaping av kunnskap som er mer sannsynlig å bli verdsatt av medlemmer av forskningsmiljøet og av de som forskningen er ment å være til nytte.

samskaping av kunnskap: konvergens på et felles mål

CBPR og IKT brukes til å fremkalle engasjement innenfor og mellom forskere og kunnskapsbrukere i partnerskap for å fremme gjensidig informerende og toveis utveksling av informasjon og for å fremme felles læring og samskaping av kunnskap . Forskere som bruker CBPR eller IKT rapporterer at samskapt kunnskap er mer sannsynlig å bli brukt i helsesystemer av kunnskapsbrukere . Eksistensen av partnerskap mellom kunnskapsbrukere og forskere fungerer som en katalysator for å øke både bruk og relevans av forskningen . Likevel er det en pågående utfordring for forskere å forstå hvordan og hvilke typer partnerskap og deltakelse som best styrker utvikling, opptak og bruk av forskningskunnskap . IKT-og CBPR-brukere tar sikte på å imøtekomme og legge til rette for engasjement og involvering av forskere med kunnskapsbrukere for å skape og anvende kunnskap, og de kan begge bidra med bevis til eksisterende implementeringspraksis for samarbeidsforskning.

offentlig engasjement i forskning ligger i et miljø i endring, og forskere søker veiledning om hvordan å vurdere og operasjonalisere kunnskap brukerinvolvering og engasjement. Utviklingen av kunnskap til bruk i helsesystemer, som all vitenskap, er anerkjent som en verdibelastet prosess . CBPR og IKT er tilnærminger som kan bidra til vurdering av hva som utgjør kunnskap gjennom inkorporering av kunnskapsbrukerkompetanse med forskerens. Som forskning nærmer seg, kan de hver fremme muligheter for folk som er berørt av forskningen for å ha noe å si i hva og hvordan offentlig finansiert forskning gjennomføres .CBPR og IKT har blitt utviklet innenfor forskjellige forskningstradisjoner, men begge har vist suksess med en rekke kunnskapsbruker-forsker samarbeid og dermed bringe unike styrker til å bære på et mål som er verdsatt og vanlig holdt: spesielt, etablering av kunnskap som er et resultat av både forsker og kunnskap bruker kompetanse. AV denne grunn oppfordrer vi til å ta hensyn til BÅDE CBPR-og IKT-tilnærminger og prosesser når vi utformer og gjennomfører en samarbeidsstudie som har medskaping av kunnskap som mål. Videre fører BÅDE CBPR og IKT til generering av utfall som kan karakteriseres av forskriftene «kunnskapsdemokrati», der kunnskap er definert som » Fakta, informasjon og ferdigheter oppnådd gjennom erfaring eller utdanning; den teoretiske eller praktiske forståelsen av et emne «og demokrati som» praksis eller prinsipper for sosial likhet » og sammen bidra til å fremme gjennomføringen vitenskap og praksis for forskningssamarbeid.