Hvor mange ganger har den gjennomsnittlige personen blitt møtt med uttrykket «lang tid, ikke se» etter å ha kjørt inn i en gammel bekjent? Min gjetning er rikelig. Men hvordan og hvorfor ble en slik grammatisk vanskelig setning blitt en allment akseptert del Av Amerikansk tale?

Det viser seg at det er minst to sterke muligheter.den første gangen «long time, no see» dukket opp på trykk var I 1900 Western «Trettien År på Slettene og I Fjellene, Eller, Den Siste Stemmen Fra Slettene En Autentisk Registrering Av En Levetid På Jakt, Fangst, Speiding og Indiske Kampene I Langt Vest, Av William F. Drannan. Den siste delen av romanens svært lange tittel er relevant her, da Det gir en god indikasjon på hva Slags historie Drannan ønsket å fortelle.Ifølge Oxford English Dictionary brukte Drannan uttrykket for å beskrive et møte med En Indianer han tidligere hadde møtt: «jeg visste at han hadde gjenkjent meg. Da vi reiste opp til ham sa han: ‘God morgen. Lang tid ikke se deg,’ og samtidig presenterte pistolen med seteleie fremst.»

uttrykket ville bli brukt på en lignende måte I Jeff W. Hayes’ Tales Of The Sierras, en Annen Western utgitt i 1900. Igjen ble uttrykket tilskrevet En Amerikansk Indianer, » Ugh, du squaw, hun ser deg ikke lenge: du går hjem mucha raskt .Mens Drannans bok var første gang Denne eksakte frasen vises på trykk, er den nøyaktige opprinnelsen til «long time, no see» gjenstand for pågående debatt blant lingvister og historikere.

den andre allment aksepterte etymologiske forklaringen er at uttrykket er en låneoversettelse* fra Det Mandarin-Kinesiske uttrykket «hǎojaluu búji hryvn», som betyr akkurat » lang tid, ikke se.»Eric Patridge’ S » Dictionary Of Catch Phrases amerikansk og Britisk sporer begrepet til tidlig på 1900-tallet, men sier at det har Asiatisk opprinnelse og ble brakt tilbake til England av medlemmer av Den Britiske Marinen, som plukket den opp gjennom pidgin engelsk brukt av Det Kinesiske folket de møtte.Det er en egen konto som gir vekt til denne sistnevnte teorien, bortsett fra at den involverer medlemmer av US Navy. Et uhyggelig brev publisert I Vår Marine, Standardpublikasjonen AV US Navy, Volum 13 inneholder følgende:

«Så Ah Sam, gammel Kinesisk skredder, kjent som ‘Cocky», etter å ha tatt en god titt på løytnanten sa: «Ah, Lidah, du tilhører min velly gode flend. Lenge siden sist.'»

som Anvendt Språkvitenskap bloggen påpeker i debatten om «long time no see» har Indiansk eller Kinesisk opprinnelse. «De tidligste skriftlige bruksområder er alle engelsktalende som rapporterer talen til ikke-morsmål, fra ca 1840-1915. … Litteraturen i den tiden er florerer med stilisert engelsk tilskrives ikke – morsmål — kan vi stole på det?Som det 20. århundre utviklet seg,» long time no see » begynte å utvikle seg fra en setning i brutt engelsk til en standard måte å hilse på en gammel bekjent. I 1920 gjør uttrykket det Til Good Housekeeping magazine. Forfatteren Raymond Chandler brukte den i mer enn en av hans bøker. I Farvel, Min Kjære, Moose Malloy drolly forteller sin eks-kjæreste Velma, » Hiya, babe . Lenge siden sist.»Og i 1949 publiserte dikteren Ogden Nash sitt dikt» Long Time No See, Bye Now » I New Yorker. Diktet introduserer Oss Til Mr. Latour ,» en analfabet boor » som » kaller fattige mennesker fattige i stedet for underprivilegerte.i Dag er uttrykket «long time no see» så utbredt som en hilsen at det ikke er noe som indikerer begrepet opprinnelse, Det Være Seg Indiansk Eller Mandarin Kinesisk.Gitt sin allestedsnærværende bruk i bøker, samtaler, filmer, sanger og tv-programmer, er uttrykket nå allment identifisert Med Amerikansk kultur. Så mye at det var inkludert I Ya Må Vite Det!: En Conversational Tilnærming Til Amerikansk Slang FOR ESL Klasserommet. Lang tid, no see har gått fra pidgin engelsk til forskanset, Amerikansk engelsk slang i litt over et århundre.

*Redaktørens Notat: for de, som meg, som er nye til begrepet «lån oversettelse, Merriam-Webster online ordbok definerer begrepet som» en forbindelse, derivat, eller setning som er innført i et språk gjennom oversettelse av bestanddelene av et begrep i et annet språk(som superman fra tysk Ü).»