Minoriteter Er alle nasjonale kulturelle, etniske, religiøse og språklige minoriteter hvis minoritetsstatus er anerkjent av nasjonal lovgivning eller av internasjonalt bindende erklæringer, samt minoriteter som definerer og organiserer seg som sådan.Minoritetsrettigheter er basert på erkjennelsen av at minoriteter er i en sårbar situasjon sammenlignet med andre grupper i samfunnet, nemlig majoritetsbefolkningen, og har som mål å beskytte medlemmer av en minoritetsgruppe mot diskriminering, assimilering, rettsforfølgelse, fiendtlighet eller vold, som følge av deres status. Det bør understrekes at minoritetsrettigheter ikke utgjør privilegier, men handler for å sikre lik respekt for medlemmer av ulike samfunn. Disse rettighetene tjener til å imøtekomme sårbare grupper og å bringe alle medlemmer av samfunnet til et minimum av likestilling i utøvelsen av sine menneskelige og grunnleggende rettigheter.Europeisk historie har vist at beskyttelse av nasjonale minoriteter er avgjørende for stabilitet, demokratisk sikkerhet og fred på dette kontinentet. Det pluralistiske og genuint demokratiske samfunn bør ikke bare respektere den etniske, kulturelle, språklige og religiøse identiteten til hver person som tilhører en nasjonal minoritet, men også skape passende forhold som gjør dem i stand til å uttrykke, bevare og utvikle denne identiteten. Å skape et klima av toleranse og dialog er nødvendig for å gjøre det mulig for kulturelt mangfold å være en kilde og en faktor, ikke av splittelse, men av berikelse for hvert samfunn.

Minoriteter krever særskilte tiltak for å sikre at De får de samme rettighetene som resten av befolkningen. Derfor tjener minoritetsrettigheter til å bringe alle medlemmer av samfunnet til en balansert glede av deres menneskerettigheter. Med andre ord, deres mål er å sikre at personer som tilhører en nasjonal minoritet nyte effektiv likhet med de personer som tilhører flertallet. I denne sammenheng er fremme av like muligheter på alle nivåer for mennesker som tilhører en nasjonal minoritet, spesielt viktig, siden det styrker lokalsamfunn og fremmer utøvelsen av individuelle friheter.Sentralt i minoriteters rettigheter er å fremme og beskytte deres identitet. Å fremme og beskytte sin identitet forhindrer tvungen assimilering og tap av kulturer, religioner og språk—grunnlaget for verdens rikdom og derfor en del av sin arv. Ikke-assimilering krever at mangfold og flertallsidentiteter ikke bare tolereres, men beskyttes og respekteres. Minoritetsrettigheter handler om å sikre respekt for særegne identiteter, samtidig som man sikrer at forskjellsbehandling mot grupper eller personer som tilhører slike grupper ikke maskerer diskriminerende praksis og politikk. Derfor er det nødvendig med positive tiltak for å respektere kulturelt, religiøst og språklig mangfold, og erkjenne at minoriteter beriker samfunnet gjennom dette mangfoldet.deltakelse av personer som tilhører minoriteter i offentlige anliggender og i alle aspekter av det politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle livet i landet der de bor, er faktisk avgjørende for å bevare sin identitet og bekjempe sosial ekskludering. Det kreves mekanismer for å sikre at mangfoldet i samfunnet med hensyn til minoritetsgrupper gjenspeiles i offentlige institusjoner, som nasjonale parlamenter, offentlig tjenesteyting, herunder politi og rettsvesen, og at personer som tilhører minoriteter, er tilstrekkelig representert, konsultert og har en stemme i beslutninger som berører dem eller de territorier og regioner der de bor. Deltakelse må være meningsfylt og ikke bare symbolsk, og anerkjenne for eksempel at minoriteter ofte er underrepresentert og at deres bekymringer kanskje ikke er tilstrekkelig adressert. Kvinners deltakelse i minoriteter er spesielt viktig.beskyttelse av minoritetsrettigheter er en utøvelse av toleranse og interkulturell dialog. Ved å oppmuntre til gjensidig respekt og forståelse skal de ulike gruppene som utgjør et samfunn kunne engasjere seg og samarbeide med hverandre, samtidig som de bevarer sin egen identitet. De grunnleggende elementene som kreves for å realisere dette målet er å fremme kunnskap om minoriteters kultur, historie, språk og religion i et interkulturelt perspektiv. Beskyttelse av minoritetsrettigheter kan med andre ord fremme et inkluderende, fredelig og sammenhengende samfunn, med respekt for mangfold.Interetniske spenninger, splittelser og utestenging som forblir uadresserte, kan lett bli en kilde til ustabilitet og konflikt. Å håndtere relasjoner mellom minoritet og flertall i etterkant av etnisk konflikt er sentralt for å oppnå en varig fred. I denne forbindelse er beskyttelse av nasjonale minoriteter ikke bare grunnleggende for å styrke sosial samhørighet i ulike samfunn, men også avgjørende for å oppnå demokratisk sikkerhet, bærekraftig utvikling og fred i en kontekst av ustabilitet.

• Hvilke dokumenter og institusjoner er viktige?

Fn

Beskyttelse av nasjonale minoriteter, rettigheter og friheter medlemmer av minoriteter er alle en del av internasjonal beskyttelse av menneskerettighetene. Det er nødvendig å begynne å vurdere lovgivningsrammen som grunnlag for å skape positive forskrifter i signatarstatene med Den Internasjonale Konvensjonen Om Sivile Og Politiske Rettigheter (ICCPR). Konvensjonen er den eneste globale traktaten som inkluderer en bestemmelse (art. 27) som spesifikt refererer til minoritetsrettigheter.Artikkel 27 I De Stater der det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal personer som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, i fellesskap med de andre medlemmene av deres gruppe, å nyte sin egen kultur, å bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller å bruke sitt eget språk.Å Akseptere og respektere at idealet om et fritt menneske som har alle borgere og politiske friheter, bare kan oppnås hvis alle forhold som gjør at alle kan ha sine borgere og politiske rettigheter.Fns Erklæring om Minoriteters Rettigheter krever at stater beskytter minoriteters eksistens og identitet. Den oppfordrer også stater til å fremme nasjonale eller etniske, kulturelle, religiøse og språklige identiteter. I henhold Til artikkel 2 nr. 1 i denne erklæring skal minoriteter ha rett til å praktisere sin religion, nyte sin kultur og bruke sitt eget språk i både offentlige og private sammenhenger uten noen form for diskriminering. Artikkel 3 i denne erklæring garanterer personer som tilhører minoriteter rett til å utøve sine rettigheter individuelt og i fellesskap med andre uten diskriminering. Den ble vedtatt av Generalforsamlingens resolusjon 47/135 av 18. desember 1992.basert PÅ menneskerettighetenes universalitet og det grunnleggende prinsippet om likhet og ikke-diskriminering, arbeider Fns Høykommissær For Menneskerettigheter for å fremme og beskytte menneskerettighetene til alle, overalt. Fremme og beskyttelse av rettighetene til personer som tilhører minoriteter er derfor Et integrert ansvar Og en betydelig prioritet For Høykommissæren, inkludert tilstedeværelse i felten. Mer spesifikt er Høykommissæren oppfordret til å fremme gjennomføringen av prinsippene i Minoritetsdeklarasjonen og å engasjere seg i en dialog med Berørte Regjeringer for dette formålet.

Europarådet

Status for nasjonale minoriteters rettigheter ble gitt Ved Protokoll nr. 12 til Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen.Artikkel 1 retten til å nyte godt av enhver rettighet som er fastsatt ved lov, skal sikres uten diskriminering på noe grunnlag som kjønn, rase, hudfarge, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel eller annen status.Ingen skal diskrimineres av noen offentlig myndighet på noe grunnlag som de som er nevnt i nr. 1.Det Europeiske Charter for Regionale Språk eller Minoritetsspråk av 1992 ga mekanismer og instrumenter for beskyttelse av nasjonale minoriteters rettigheter. Pakten er rettet mot konkrete mekanismer for beskyttelse av minoritetsspråklige eller regionale språk på området utdanning, offentlig informasjon, kulturvirksomhet, økonomisk og sosialt liv, straffesaker og sivile saker der det er berettiget at minoritetsspråket er i offentlig bruk, i arbeidet til lokale og sentrale myndigheter.To år senere, I 1994, vedtok Ministerkomiteen I Europarådet Rammekonvensjonen FOR Beskyttelse Av Nasjonale Minoriteter (FCNM), og introduserte dermed klare standarder for beskyttelse av nasjonale minoriteter innenfor verdiene av interkulturalisme, særlig understreker spørsmålet om flerspråklighet i bruk av regionale eller minoritetsspråk i både privat og offentlig liv som en iboende rett nevnt I Den Internasjonale Konvensjonen Om Sivile og Politiske Rettigheter.Artikkel 14 nyter godt av de rettigheter og friheter som er fastsatt i Denne Konvensjon, skal sikres uten diskriminering på noe grunnlag som kjønn, rase, hudfarge, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel eller annen status.FCNM ER det første internasjonalt-juridisk bindende dokumentet innen beskyttelse av nasjonale minoriteter vedtatt på 90-tallet i løpet av tiden da et betydelig antall land stod overfor overgangsendringer med målet om å skape standarder for minoriteter for å oppnå fred og stabilitet. Det representerer en av de viktigste dokumentene innen minoritetsrettigheter: rett til å bevare sin kultur, tradisjon, språk, religion og skikker, rett til utdanning på morsmålet, rett til tilgang til media, rett til å ta del i det økonomiske, offentlige og politiske liv, samt til kommunikasjon med de innfødte.Inntil i dag har 39 av 47 medlemmer av Europarådet ratifisert FCNM, de fleste land På Vest-Balkan blant dem. Det er verdt å nevne at statene dermed har påtatt seg ansvaret for å gjennomføre regelverket nevnt i Rammekonvensjonen og andre folkerettslige dokumenter som gjelder rettighetene til nasjonale minoriteter som de har ratifisert.

Ved å innføre internasjonale standarder for nasjonale minoriteters rettigheter har Rammekonvensjonen omfattet alle tre generasjoner av minoriteters rettigheter i sine forskrifter: rett til fritt å erklære sin tilhørighet til en nasjonal minoritet og likhet for loven uten diskriminering, rett til å bevare sitt eget språk, religion og tradisjon, samt rett til å delta i kulturelt, økonomisk, politisk og offentlig liv. Det er viktig å understreke At Rammekonvensjonen har lagt grunnlaget for utviklingen av den nyeste tredjegenerasjons rettigheter, som sikrer minoriteters deltakelse i beslutningsprosessen.gjennomføringen av Rammekonvensjonen, først og fremst forenligheten med Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon, overvåkes intensivt av Europarådet.En rådgivende Komite dannet av 18 uavhengige fagfolk ble etablert for å overvåke gjennomføringen av FCNM. Komiteen samarbeider og deler erfaringer med organer som omhandler lignende problemer, For Eksempel Eu-Kommisjonen mot Rasisme og Intoleranse (ECRI), Venezia-Kommisjonen, Kommissær For Menneskerettigheter og andre internasjonale organisasjoner.Det er viktig at Rammekonvensjonen, til tross for noen ganger å bli kalt et» mykt » instrument på grunn av mangel på en fast mekanisme for å kontrollere gjennomføringen, har blitt et instrument for å bekjempe diskriminering, da nesten alle land har utviklet passende forskrifter om bekjempelse av alle former for diskriminering.Organisasjonen For Sikkerhet og Samarbeid I Europa osse Høykommissær For Nasjonale Minoriteter (HCNM) blir involvert i en situasjon hvis det etter hans vurdering er spenninger som involverer nasjonale minoriteter som kan utvikle seg til en konflikt. Høykommissæren adresserer de kortsiktige utløserne av interetnisk spenning eller konflikt og langsiktige strukturelle bekymringer. Hvis en deltakende Stat ikke oppfyller sine politiske forpliktelser eller internasjonale normer, Vil Høykommissæren bistå ved å gi analyser og anbefalinger. BASERT på erfaring publiserer HCNM tematiske Anbefalinger og Retningslinjer som gir råd om felles utfordringer og beste praksis.Ljubljana Guidelines on Integration Of Different Societies by Organization For Security And Co-operation In Europe (OSSE) går utover å støtte anerkjennelsen av minoritetskultur, identitet og politiske interesser for å i tillegg anbefale At Stater sikrer at kommunikasjon og samhandling etableres på tvers av etniske skillelinjer. Disse Retningslinjene foreslår at nasjonale minoriteter ikke bare skal ha den juridiske retten til effektivt å delta i den overordnede styringen av Staten, men at de også bør oppfordres til å gjøre det.Retningslinjer For Regulering Av Politiske Partier sammen med Tolkningsnotatene ble utarbeidet av Ekspertpanelet på Politiske Partier i Office For Democratic Institutions and Human Rights (ODIHR) I Organisasjonen For Sikkerhet og Samarbeid I Europa (OSSE) i samråd Med Europarådets Europakommisjon for Demokrati gjennom Lov (Venezia-Kommisjonen). Formålet er å gi en oversikt over spørsmål om utvikling og vedtak av lovgivning for politiske partier i demokratier.God og demokratisk styring tjener Behovene og interessene til En Stats hele befolkning. Mens demokrati innebærer flertallsstyre i politisk beslutningstaking, inkluderer det også sikringstiltak mot misbruk av flertallsmakt. Dette oppnås ved å sikre beskyttelse og deltakelse av minoriteter, og ved å legge til rette for inkluderende styringsprosesser som involverer alle medlemmer av befolkningen.Politiske partier er en kollektiv plattform for uttrykk for individers grunnleggende rettigheter til forening og uttrykk, og har blitt anerkjent av Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol som integrerte aktører i den demokratiske prosessen. Videre er de de mest brukte midler for politisk deltakelse og utøvelse av beslektede rettigheter. Partene er grunnleggende for et pluralistisk politisk samfunn og spiller en aktiv rolle i å sikre en informert og deltakende velgerne. I tillegg fungerer partene ofte som en bro mellom de utøvende og lovgivende grener av regjeringen og kan tjene til å effektivt prioritere den lovgivende dagsorden i et regjeringssystem.

Begge Retningslinjene som er nevnt før, anerkjenner og understreker den eksepsjonelle betydningen av politiske partier i gjennomføringen av minoritetsrettigheter og deres sosiale integrasjon når det gjelder den kritiske rollen de spiller som politiske aktører i det offentlige rom.forbudet mot diskriminering og fremme av effektiv likestilling er prinsipper uttrykt i internasjonale menneskerettighetsinstrumenter på både universelt og regionalt nivå.Å Etablere fullt medlemskap i samfunnet, like muligheter og lik behandling for alle, også når det gjelder tilgang til offentlige goder og tjenester, bør være styrende prinsipper i utviklingen av integreringspolitikken. Dette betyr At Stater må proaktivt fremme mangfold og skape forhold for at alle skal føle seg som og fungere som fulle medlemmer av det samfunnet. Følelsen av å tilhøre et felles samfunn innebærer at når de rette forholdene er på plass, bør enkeltpersoner, uavhengig av deres identitet, ikke bare respektere lovgivningen og andres rettigheter, men også unngå selvisolasjon og dra full nytte av deres muligheter til å kanalisere krav gjennom legitime instrumenter fra myndighetene.Internasjonale standarder anerkjenner politiske partiers viktige rolle i å fremme toleranse, kulturelt mangfold og løse spørsmål knyttet til minoriteter. Politikere spiller en viktig rolle i integrasjonsprosessene, både som lovgivere og beslutningstakere, forme den politiske diskursen og bidra til det generelle sosiale klimaet, blant annet med hensyn til relasjoner mellom samfunn.Politiske partier og aktører, uavhengig av politiske og ideologiske linjer, er bundet av det samme forbudet mot diskriminering som resten av samfunnet. Selv om ytringsfriheten til politiske partier og folkevalgte når de utfører sine plikter, er særlig beskyttet på grunn av deres sentrale samfunnsmessige og demokratiske rolle, gjelder forbudet mot oppfordring til rasistisk, etnisk eller religiøst hat også for dem. I tillegg, selv innenfor de brede grensene for ytringsfriheten, må politikerne også være klar over hvilken innvirkning-både positiv og negativ – deres oppførsel kan ha på det rådende toleranseklimaet i samfunnet. Hvis politiske partier og representanter engasjerer seg i respektfull dialog og tar et klart standpunkt mot oppfordring til hat, vil det politiske klimaet bli mer bidrar til integrering av samfunnet. Derfor bør partisystemene være pluralistiske, oppmuntre til fri konkurranse mellom alle deler av samfunnet og være inkluderende på tvers av etniske linjer.Minoritetsrettigheter: Internasjonale Standarder Og Veiledning For Implementering, Fn, Høykommissærens Kontor, Ney York og Geneve 2010

En Guidebok for Fagfolk som arbeider med lokalsamfunn I Kosovo. Det Europeiske Senter For minoritetsspørsmål I Kosovo. 2013, s. 172.

https://www.coe.int/en/web/minorities/text-of-the-convention

Minoritetsrettigheter: Internasjonale Standarder Og Veiledning For Implementering, Fn, Høykommissærens Kontor, Ney York Og Geneve 2010

Gjennomgang Av Menneskerettighetsloven, Ringelheim .J., vol. 10, Utgave 1, 2010, Oxford University Press

http://www.ohchr.org/en/professionalinterest/pages/ccpr.aspx

http://www.equalrightstrust.org/content/united-nations-declaration-rights-minorities Fremme Og Beskytte Minoritetsrettigheter: En Veiledning For Advokater, De Forente Nasjoner, Høykommissærens Kontor, Geneve Og New York, 2012

http://www.echr.coe.int/Documents/Convention_ENG.pdf

Rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter og forklarende rapport, Europarådet, Strasbourg, 1995

Milena Klajner. Rådet for Rammekonvensjonen Om Beskyttelse Av Nasjonale Minoriteter, Zagreb. Rammekonvensjonen Om Beskyttelse Av Nasjonale Minoriteter Om Gjennomføring Av Minoritetsrettigheter: Tretten År etter At Den trådte i Kraft

https://www.osce.org/hcnm

https://www.osce.org/hcnm/ljubljana-retningslinjer

Ljubljana-Retningslinjer For Integrering av Ulike Samfunn &Forklarende merknad, OSSE/HCNM, 2012

retningslinjer for Politisk Partiregulering, osse/odihr og venezia-kommisjonen, 2010

retningslinjer for politisk partiregulering, osse/odihr og venezia-kommisjonen, 2010