Ladino befolkningen i Guatemala er offisielt anerkjent som en distinkt etnisk gruppe, og Departementet For Utdanning I Guatemala bruker følgende definisjon:
«ladino befolkningen har blitt karakterisert som en heterogen befolkning som uttrykker seg i det spanske språket som en mors språk, som besitter spesifikke kulturelle trekk Av Hispanic opprinnelse blandet med urfolk kulturelle elementer, og kjoler i en stil som ofte betraktes som vestlig.»
folketellingene omfatter ladinopopulasjonen som en av De ulike etniske gruppene I Guatemala.i populær bruk refererer begrepet ladino vanligvis til Ikke-Innfødte Guatemalanere, så vel som mestizoer og vestlige amerindiere. Ordet ble populært antatt å være avledet fra En blanding Av Latino og ladró, det spanske ordet for «tyv», men er ikke nødvendigvis eller populært ansett som en pejorative. Ordet er faktisk avledet fra den gamle spanske ladino (arvet fra samme latinske rot som ordet latino ble senere lånt fra), opprinnelig refererer til de som snakket Romanske språk i middelalderen, og senere også utvikle den separate betydningen av «crafty » eller»gløgg». I Den Mellomamerikanske koloniale sammenheng, det ble først brukt referere til De Amerindians som kom til å snakke bare spansk, og senere inkludert deres mestizo etterkommere.Ladino er noen ganger brukt for å referere til mestizo middelklassen, eller til befolkningen av urfolk som har oppnådd en viss grad av oppadgående sosial mobilitet over de i stor grad fattige urfolksmassene. Dette gjelder spesielt for å oppnå noen materiell rikdom og vedta En Nordamerikansk livsstil. I Mange Områder Av Guatemala brukes det i en bredere forstand, noe som betyr «Enhver Guatemalansk hvis hovedspråk er spansk».Indigenistisk retorikk bruker noen ganger ladino i andre forstand, som et nedsettende begrep for urfolk som blir sett på som å ha forrådt sine hjem ved å bli en del av middelklassen. Noen kan nekte urfolk arv å assimilere. «Det 20. århundre Amerikansk politisk aktivist, Rigoberta Menchú, født i 1959, brukte begrepet på denne måten i hennes noterte memoarer, som mange betraktet som kontroversielle. Hun illustrerer bruken av ladino både som et nedsettende begrep, når man diskuterer en innfødt person som blir mestizo / ladino, og i form av det generelle mestizosamfunnet som identifiserer som ladino som en slags lykke.