Neurastheni er et gammelt (19. Århundre) navn for svakhet i de fysiske nerver. Det ble først brukt i 1829 for å være en mekanisk svakhet i selve nerver. I 1869 begynte en amerikansk nevrolog, George Miller Beard, å bruke begrepet til å bety metaforiske nerver, dvs. angst, stress eller depresjon. I 1871 skrev En Amerikansk lege, S. Weir Mitchell, Boken Wear and Tear, or Hints for The Overworked, og beskrev hans tro på at tilstanden var et resultat av kravene til det moderne liv i industritiden. Begrepet begynte å overgå ut av bruk i medisinsk patofysiologi til å bli brukt i psykopatologi. når det brukes i psykologi, beskriver begrepet en vag lidelse preget av kronisk unormal tretthet, moderat depresjon, manglende evne til å konsentrere seg, tap av appetitt, søvnløshet og andre symptomer. De sekundære symptomene var dårlig definert og rikelig, inkludert hodepine, muskelsmerter og smerter, svimmelhet, vekttap, irritabilitet, manglende evne til å slappe av, angst, impotens, «mangel på ambisjon», sløvhet, søvnløshet eller hypersomni, «racing hjerte» og overdreven svette.Det ble en fangst for nesten enhver form for ubehag eller ulykke som ikke kunne forklares med en kjent medisinsk tilstand. SIDEN ME / CFS presenterer lignende symptomer, ble mange pasienter med ME/CFS gitt den psykologiske diagnosen neurastheni. Simon Wessely har skrevet om nevrasteni og MEG. I essayet, Gammel vin i nye flasker: neurastheni og ‘MEG’, skrev han:

«Bevis presenteres av de slående resonansene mellom neurastheni og MEG. En enkel forklaring er at klinikere i både moderne og Viktorianske perioder beskriver et lignende nevrobiologisk syndrom, av overdreven tretthet: støttet av likheten i de kliniske sakshistoriene. Nåværende medisinsk forskning på forholdet mellom virus og utmattelsestilstander (Yousef et al. 1988), som er av ubestridelig betydning, kan derfor ses som en fornyet innsats for å løse et klinisk problem som er felles for både moderne og nittende århundre medisin. Slike arbeider forsøker å svare På Spørsmålet fra Wechsler (1930): Mistanken er berettiget at «ekte» nevrasteni er en organisk sykdom i den forstand at ennå undemonstrable patologiske endringer er årsaken til symptomet og ikke resultatet av psykogene prosesser. Hvor mye sannhet det er i et slikt syn, vil bare videre studier avgjøre. Men videre studier har ikke klart å svare fullt ut på spørsmålet, og vil fortsette å mislykkes da verken neurastheni ELLER MEG passer inn i en så enkel medisinsk modell.»

begrepet neurastheni har blitt pensjonert som en diagnose i American Psychiatric Association ‘ S Diagnostic And Statistical Manual Of Mental Disorders, men den brukes fortsatt som en diagnose i 2016-versjonen Av Verdens Helseorganisasjons Internasjonale Klassifisering Av Sykdommer (ICD-10) under diagnosekoden F48.0. VERDENS Helseorganisasjons ICD-11 har fjernet definisjonen, men er ennå ikke i bruk over hele verden.

Se også

• Idiopatisk kronisk tretthet
• Depresjon
• Epidemisk nevromyastheni

Lær mer

• Wikipedia – Nevrasteni
• 2016, ‘Americanitis’: Sykdommen Leve For Fort