TEKST

et nummertegn (#) brukes med denne oppføringen fordi minst en form for medfødt bilateral aplasi av vas deferens (CBAVD) er forårsaket av homozygot eller sammensatt heterozygot mutasjon i cystisk fibrose transmembrane konduktans regulator gen (CFTR; 602421) på kromosom 7q31. Mutasjoner i samme gen forårsaker cystisk fibrose (219700).

Medfødt bilateralt fravær av vas deferens er funnet hos mer enn 25% av menn med obstruktiv azoospermi, som involverer en hel eller delvis defekt Av Wolffian kanalderivater. Hos 80% av menn med CBAVD identifiseres mutasjoner I CFTR-genet (sammendrag Av Patat et al., 2016).

Genetisk Heterogenitet Av Medfødt Bilateral Aplasi Av Vas Deferens

SE OGSÅ CBAVDX (300985), forårsaket av mutasjon I adgrg2-genet (300572).

Medfødt bilateral aplasi av vas deferens (CBAVD), som fører til mannlig infertilitet, kan forekomme isolert eller som en manifestasjon av cystisk fibrose. Kaplan et al. (1968) fant at menn med cystisk fibrose er infertile på grunn av svikt i normal utvikling av vas deferens. Oppenheimer og Esterly (1969) konkluderte med at endringene i transportkanaler i det mannlige kjønnssystemet er ansvarlige for infertilitet og ikke er en utviklingsmessig anomali, men en degenerativ forandring på grunn av obstruksjon som ligner den som oppstår i bukspyttkjertelen og spyttkjertlene ved cystisk fibrose.

Augarten et al. (1994) foreslo AT CBAVD-pasienter med nyremisdannelser sannsynligvis ikke har cystisk fibrose. De undersøkte 47 CBAVD-pasienter ved ultralyd og fant at 10 (21%) hadde nyremisdannelser og 37 (79%) ikke gjorde det. I den tidligere gruppen ble det ikke funnet mutasjoner med cystisk fibrose og kloridkonsentrasjoner av svette var normale. I den sistnevnte gruppen hadde 18 pasienter (49%) minst 1 cystisk fibrose-mutasjon og klorid i svette var høy hos 17 av 26 testede (65%).

Dumur et al. (1996) konkluderte med andre at, i motsetning til FORMER FOR CBAVD ledsaget av nyreutvikling, er de fleste TILFELLER AV CBAVD uten nyregenese relatert TIL CF. De fant at svettetesten er nyttig for å demonstrere forbindelsen, spesielt når genetisk analyse ikke har karakterisert mutasjoner på begge alleler AV CF-genet.

Schellen og van Straaten (1980) beskrev 4 brødre i alderen 31 til 42 år, med aplasi av vasa deferentia. Ingen slektskap med foreldre kunne bli demonstrert ved en slektsgransking så langt tilbake som 1750. Ingen tilknyttede abnormiteter ble funnet . Det var ingen tegn på cystisk fibrose i denne familien.

i en studie av familier av menn med azoospermi og ekstrem oligozoospermi, Budde et al. (1984) fant 2 brødre med medfødt aplasi av vasa deferentia. Czeizel (1985) rapporterte 2 urelaterte mannlige sib-par med bilateral medfødt aplasi av vasa deferentia. Kleczkowska et al. (1989) Og Gilgenkrantz et al. (1990) rapporterte berørte familier.

Silber et al. (1990) brukte sperm aspirert fra epididymis hos pasienter med medfødt fravær av vas deferens for å befrukte humane oocytter in vitro.

Rigot et al. (1991) pekte på risikoen ledsager på muligheten for at disse hannene er bærere av en mild form for cystisk fibrose. De hadde undersøkt 19 azoospermiske menn med aplasi av epididymis og vas deferens og fant at 8 var heterozygote for delF508 delesjon (602421.0001), den vanligste mutasjonen som forårsaker cystisk fibrose. Alle unntatt 1 hadde kronisk bihulebetennelse og 2 hadde svettkloridnivåer nær 100 mmol per liter. Anguiano et al. (1992) rapporterte lignende funn. De studerte 25 ikke-valgte, ikke-relaterte azoospermiske menn med CBAVD, de fleste av dem av nordeuropeisk forfedre, som hadde presentert for en mannlig infertilitetsklinikk på et undervisningssykehus. I 16 (64%) ble det funnet minst 1 detekterbar CF-mutasjon. Tre av disse 16 mennene ble vist å være sammensatte heterozygoter, hvorav en hadde en tidligere ubeskrevet mutasjon. Dette, de foreslo, representerer en primært genital fenotype AV CF.

Martin et al. (1992) rapporterte 2 brødre med medfødt fravær av vas deferens oppdaget i barndommen under inguinal brokk reparasjon. Vas var fraværende ensidig i den ene og bilateralt i den andre. Martin et al. (1992) antydet At X-bundet recessiv eller autosomal dominant mannlig begrenset arv er mer sannsynlig. Alle fedre av berørte menn bør undersøkes for tilstedeværelse av ensidig CBAVD. Teoretisk sett bør kvinner som bærer et autosomalt dominant CBAVD-gen mangle den normale rest av wolffian duct regression (Gartner duct), mens disse restene bør være tilstede hos kvinner som bærer Et x-bundet recessivt gen. Gartner-kanalen er imidlertid klinisk uoppdagelig.

se 602421 (f.eks. 602421.0060) for mutasjoner AV CFTR-genet som er ansvarlig for isolert bilateralt fravær av vas-deferensene.

Goshen et al. (1992) beskrev tilfellet av en 2,5 år gammel gutt som ble funnet å ha fibrøs erstatning av vas deferens når kirurgi ble gjort for undescended testis og reparasjon av en indirekte inguinal brokk. Ett år senere utviklet pasienten diare med steatorrhea, og svetteprøver viste forhøyet klorid. DNA-studier viste sammensatt heterozygositet for delF508-mutasjonen og trp1282-til-ter-mutasjonen (602421.0022).

for å teste hypotesen OM commonality AV CBAVD OG CF, Rave-Harel et al. (1995) begrunnet at 2 brødre MED CBAVD kunne forventes å bære de samme 2 CFTR-allelene, mens deres fruktbare brødre ville forventes å bære minst en annen allel. Elleve familier ble studert, hvorav 2 familier, med uidentifiserte CFTR-mutasjoner, støttet ikke denne hypotesen. I disse familiene arvet 2 brødre med CBAVD forskjellige CFTR-alleler. Deres fruktbare brødre arvet DE samme CFTR-allelene som deres brødre MED CBAVD. Resultatene antydet at SELV OM CBAVD i noen familier er assosiert med 2 CFTR-mutasjoner, er DET i andre familier forårsaket av andre mekanismer, for eksempel mutasjoner ved andre loci eller homozygositet eller heterozygositet for delvis penetrerende CFTR-mutasjoner.

Mercier et al. (1995) analyserte hele kodingssekvensen AV CFTR-genet i en kohorte på 67 menn med medfødt bilateral aplasi av vas deferensene som ellers var sunne. De identifiserte 4 nye missense mutasjoner: A800G, G149R, R258G OG E193K. De viste at 42% av disse fagene var bærere av 1 CFTR-allel og at 24% var sammensatte heterozygoter for CFTR-alleler. Dermed var de ikke i stand til å identifisere tilstedeværelsen av 2 CFTR-mutasjoner hos 76% av disse pasientene. Videre beskrev de segregeringen AV CFTR haplotyper i familien AV 1 CBAVD mann; i denne familien viste 2 mannlige sibs med identiske CFTR loci forskjellige fenotyper, en av dem var fruktbar og den andre sterile. Dette foreslo at ett eller flere ekstra gener er involvert i cbavds etiologi.

Chillon et al. (1995) karakteriserte mutasjonene I CFTR-genet hos 102 pasienter med CBAVD. De analyserte OGSÅ EN DNA-variant (5t allelet) i EN ikke-kodende REGION AV CFTR som forårsaker reduserte nivåer av det normale CFTR-proteinet. (Studier AV CFTR mRNA i vev fra normale personer har identifisert ulike mRNA molekyler som mangler exon 4, 9 eller 12. HVORVIDT CFTR mRNA inneholder exon 9 avhenger av den variable lengden på en strekning av tyminrester i intron 8 AV CFTR. Denne sekvensen, kjent som en polyT-sekvens, inneholder 5, 7 eller 9 tymin (henholdsvis 5t, 7t og 9t alleler). SIDEN 5t-allelet forårsaker reduserte nivåer av normal CFTR mRNA, vil denne varianten sannsynligvis være involvert i PATOGENESEN av CBAVD.) I 19 av de 102 pasientene ble mutasjoner i BEGGE kopier av CFTR-genet funnet, og ingen av disse hadde 5T-allelet. En mutasjon ble funnet i 1 kopi AV CFTR hos 54 pasienter, og 34 av dem (63%) hadde 5T allelet i DET ANDRE CFTR-genet. INGEN CFTR-mutasjoner ble funnet hos 29 pasienter, men 7 av dem (24%) hadde 5t-allelet. Frekvensen av denne allelen i den generelle befolkningen er ca 5%.

Chillon et al. (1995) konkluderte med at kombinasjonen AV 5t allelet i 1 kopi AV CFTR-genet med en cystisk fibrose-mutasjon i den andre kopien er den vanligste årsaken TIL CBAVD. 5t-allelmutasjonen har et bredt spekter av kliniske presentasjoner, som forekommer hos pasienter med CBAVD eller moderate former for cystisk fibrose og hos fertile menn.

Grangeia et al. (2007) screenet DNA-prøver fra 45 pasienter med medfødt fravær av vas-deferensene ved forskjellige molekylære tilnærminger, inkludert screening for de 31 hyppigste CF-mutasjonene. Denne tilnærmingen identifiserte 8 vanlige mutasjoner ble identifisert hos 40 pasienter. Denaturering gradient gel elektroforese, denaturering høy ytelse flytende kromatografi, OG DNA-sekvensering identifisert 17 ekstra mutasjoner, 3 av disse var romanen. Semiquantitative fluorescerende multiplex PCR oppdaget en 21-kb sletting (602421.0123) i 1 individ og bekreftet den sanne homozygositeten til 2 individer. Totalt hadde 42 pasienter (93,3%) 2 mutasjoner og 3 pasienter (6,7%) hadde 1 mutasjon oppdaget.

Sol et al. (2006) analyserte den polymorfe tg-dinukleotidrepetisjonen ved siden AV 5t-varianten i intron 8 og kodonet 470 i ekson 10 for å bestemme haplotypen AV 5T-varianten i trans. Forfatterne evaluerte 12 menn berørt med medfødt bilateralt fravær av vas deferens og positivt FOR 5t-varianten og fant at 10 av 12 hadde 12tg-5T-470v haplotype.

Cai et al. (2019) identifiserte 23 publiserte studier vedrørende ensidig fravær av vas deferens og undersøkte frekvensen AV CFTR-varianter og nyreavvik hos disse pasientene. Blant 141 pasienter med medfødt ensidig fravær av vas deferens (CUAVD), hadde 60 (42,6%; samlet effektstørrelse 0,46) minst 1 CFTR-variant, med 43 (30,5%; samlet effektstørrelse 0,27) med 1 variant og 17 (12%; samlet effektstørrelse 0,05) med 2 varianter. DEN samlede effektstørrelsen CUAVD var 0,04 For F508del og 0,09 FOR 5t allelet. Summary odds ratio FOR 5t risiko i CUAVD var 5,79 sammenlignet med normale kontroller og 2,82 sammenlignet med ikke-CAVD infertile menn. Den totale forekomsten av nyreanomalier var 22% I CUAVD. Den samlede oddsratio for risiko for nyreanomalier blant CUAVD-pasienter var 4,85 sammenlignet med CBAVD-pasienter. Cai et al. (2019) konkluderte med AT CFTR-varianter er vanlige i CUAVD, OG 5T-allelet kan være forbundet med økt CUAVD-risiko. CUAVD-pasienter har høy risiko for nyreanomalier enn CBAVD-pasienter, men DETTE er ikke forbundet med CFTR-varianter.