Abstrakt
Mål. Vi tok sikte på å analysere røykingens rolle i leverfibrose hos pasienter MED ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og å utforske de relaterte risikofaktorene. Metoder. Dette var en tverrsnittsstudie som inkluderte totalt 225 pasienter MED NAFLD. Blant dem var 127 ikke-røykere og 98 røykere. Levers signifikante fibrose ble diagnostisert når leverstivhet (LS) – verdien var høyere enn 7,4 kPa. Det diagnostiske kriteriet FOR NAFLD var en KONTROLLERT dempningsparameter (CAP) verdi av >238 dB / m. CAP-og LS-verdiene ble målt ved Bruk Av FibroScan. Resultat. FibroScan viste at ls-verdien hos røykere var signifikant høyere enn hos ikke-røykere (10.12 ± 10.38 kPa vs. 7.26 ± 6.42 kPa,). Andelen pasienter med lever betydelig fibrose og avansert leverfibrose blant røykere var betydelig høyere enn blant ikke-røykere (). Univariate analyser viste at alder, vekt, høyt ASAT-nivå, lavt PLT-nivå og røyking var risikofaktorer forbundet med leverfibrose hos røykere MED NAFLD, mens multivariate analyser viste at alder (OR = 1,029), høyt ASAT-nivå (OR = 1,0121) og røyking (OR = 1,294 ) var de uavhengige risikofaktorene forbundet med leverfibrose hos pasienter med NAFLD. Videre var høyt ASAT-nivå (OR = 1,040, ), røykeindeks (OR = 1,220,) og diabetes mellitus (OR = 1,054 ) de uavhengige risikofaktorene for leverfibrose blant røykere med NAFLD. Konklusjon. Denne studien viste at røyking var nært forbundet med leverfibrose blant pasientene MED NAFLD. For PASIENTER MED NAFLD som røyker, bør prioritert screening og rettidig intervensjon gis dersom de har risiko for leverfibrose.
1. Innledning
med økningen i forekomsten av fedme og tilhørende metabolsk syndrom, har ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) blitt en viktig årsak til kronisk leversykdom . Epidemiologiske studier har vist at 20% til 30% av individer i Vestlige land utvikler NAFLD . Ifølge definisjonen Av American Association For Study Of Liver Diseases, ER NAFLD en sykdom preget av hepatisk steatose og lipidlagring uten overdreven drikkehistorie . Ifølge endringen i den patologiske graden KAN NAFLD deles inn i tre faser: enkel fettlever (ikke-alkoholisk fettlever), ikke-alkoholisk steatohepatitt og cirrhose.
NAFLD er nært knyttet til metabolsk syndrom . Fedme, type 2 diabetes mellitus og dyslipidemi anses å være viktige risikofaktorer FOR NAFLD . NAFLD er nært knyttet ikke bare til metabolske abnormiteter, men også til dårlig levende atferd . Alle tre ovennevnte viktige risikofaktorer FOR NAFLD er forbundet med usunn livsstil. DERFOR ER NAFLD generelt ansett for å være en sykdom forbundet med en usunn livsstil. Mange studier har vist at endringer i usunn livsstil kan redusere transaminasenivåene og forbedre NAFLD .
Røyking er en vanlig dårlig leveatferd i dagliglivet. Det kan skade antioksidantsystemet . Selv om røyking kan øke risikoen for leverfibrose og cirrhose hos pasienter med kronisk hepatitt b (CHB) infeksjon, har bare noen få studier undersøkt forholdet mellom røyking og NAFLD. Suzuki et al. rapportert at røyking er forbundet med høye nivåer av alaninaminotransferase (ALAT) hos pasienter MED NAFLD. En annen studie rapporterte at røyking er en uavhengig risikofaktor for NAFLD . Selv om disse forfatterne har bekreftet at røyking er forbundet med FOREKOMSTEN AV NAFLD, er det ingen forskningsrapport om røyking fremmer leverfibrose hos pasienter med NAFLD.Derfor registrerte vi røykere og ikke-røykere MED NAFLD og analyserte leverfibrose blant røykerne i denne studien. Risikofaktorene for leverfibrose ble undersøkt for å gi medisinske bevis for screening og tidlig diagnose av leverfibrose hos røykere med NAFLD.
2. Metoder
2.1. Forsøkspersoner
Dette var en tverrsnittsstudie som inkluderte totalt 225 pasienter MED NAFLD. Blant dem var 127 ikke-røykere og 98 røykere. Alle pasientene ble rekruttert Fra Det Første Tilknyttede Sykehuset I Xiamen University Fra Mai 2015 til April 2018. Pasienter ble inkludert da de oppfylte følgende kriterier: DIAGNOSE AV NAFLD i henhold til diagnostisk kriterium for en KONTROLLERT dempningsparameter (CAP) verdi av >238 dB / m i henhold til tidligere anbefalinger og bekreftelse med ultralyd. Omvendt ble pasientene ekskludert når de oppfylte følgende kriterier: (1) bruk av legemidler som kan indusere hepatisk steatose (f. eks.(2) tegn på koinfeksjon med hepatitt c, hepatitt D eller humant immunsviktvirus, (3) autoimmun leversykdom og (4) tungt alkoholforbruk eller alkoholmisbruk, definert som alkoholforbruk av >10 g / dag. Institutional Review Board of The First Affiliated Hospital Of Xiamen University godkjente studien. Hver registrert pasient ga informert samtykke.
2.2. FibroScan Test
leverfibrose og steatose ble diagnostisert på grunnlag av leverstivhet (LS) og CAP-verdier . Disse verdiene ble vurdert av en profesjonelt utdannet tekniker ved Hjelp Av FibroScan (Echosens, Paris, Frankrike) i henhold til produsentens instruksjoner. LS-verdiene ble uttrykt i kilopascals og CAP-verdier i desibel per meter. Forholdet mellom interkvartilområdet (IQR) AV ls-verdien til medianen (IQR/M) ble beregnet som en indikator på variabilitet. Bare prosedyrer med minst 10 gyldige målinger, en suksessrate på minst 60% og et iqr / m-forhold på < 0,3 ble ansett som pålitelige og deretter brukt til analysen. CAP-verdien ble målt bare ved hjelp av validerte måleverktøy i henhold til de samme kriteriene som brukes FOR ls-verdien og på de samme signalene, noe som sikrer oppnåelse av en lever ultralyd demping samtidig og i samme volum av leverparenchyma som I ls-verdien. Medianen for de enkelte målingene ble ansett som den endelige CAP-verdien.
BLANT pasientene MED NAFLD ble hepatisk steatose diagnostisert ved CAP-verdiene >238 dB / m, i henhold til tidligere anbefalinger .
2.3. Innsamling av pasientinformasjon
Pasientinformasjon, inkludert demografiske karakteristika, fysisk undersøkelse og resultater fra laboratorietester, ble samlet inn. De demografiske egenskapene som ble vurdert, inkluderte alder, kjønn og røykehistorie. Fysiske undersøkelsesresultater, inkludert høyde og vekt, ble registrert. Blodtrykk ble også målt etter FibroScan-testen. Laboratorieprøver, inkludert nivåene av blodplate( PLT), serum aspartataminotransferase (ASAT) og ALAT, ble samlet i henhold til standardprosedyrer. Disse laboratorietestresultatene ble oppnådd ved hjelp av standard automatiserte teknikker innen 14 dager Etter FibroScan-testen. Røyking indeks = daglig tobakk inntak varighet av røyking.
Blodtrykk ble målt ved bruk av et standard kvikksølvsphygmomanometer. Alle pasientene ble bedt om å hvile i minst 5 minutter før måling. Hver pasient krevde minst tre blodtrykksmålinger, med et intervall på 1 minutt hver. Gjennomsnittsverdien av de tre målingene ble brukt til analysen.
2.4. Statistisk Analyse
Kontinuerlige variabler ble uttrykt som betyr ± standardavvik og kategoriske variabler som prosenter. Chi-square-testen og t-testen ble brukt til å oppdage om forskjellene mellom de to gruppene var statistisk signifikante. Univariate og multivariate logistiske regresjonsanalyser ble brukt for å undersøke risikofaktorer forbundet med leverfibrose og avansert leverfibrose hos pasientene MED NAFLD. Dataanalysen Og Kvalitetskontrollprogrammet FOR SPSS For Windows versjon 13.0 ble brukt til den statistiske analysen.
3. Resultater
3.1. Demografiske Og Kliniske Karakteristika hos Pasientene
totalt 225 pasienter med NAFLD ble inkludert i denne studien. Blant disse pasientene var 98 røykere (røykegruppe) og 127 ikke-røykere (ikke-røykegruppe). Andelen mannlige pasienter i røykegruppen var signifikant høyere enn i ikke-røykegruppen (). Vekten av pasientene i røykegruppen var høyere enn hos pasientene i ikke-røykegruppen (). Andelen pasienter med diabetes mellitus i den ikke-røykende gruppen var signifikant lavere enn i røykegruppen (). Serumnivåene AV ALAT, ASAT og PLT var sammenlignbare mellom de to gruppene, som vist I Tabell 1.
|
3.2. Sammenligning Av Leverfibrose mellom De To Gruppene
leverbetingelsene av fibrose ble sammenlignet (Tabell 2). Ls-verdien i røykegruppen var signifikant høyere enn i røykegruppen (10,12 ± 10,38 kPa vs. 7.26 ± 6.42 kPa, ). Andelen pasienter med leverbetydelig fibrose og avansert fibrose i røykegruppen var signifikant høyere enn i ikke-røykegruppen ().
|
3.3. Risikofaktorer Forbundet med Fibrose hos Pasientene med NAFLD
de univariate og multivariate analysene ble utført for å undersøke risikofaktorer forbundet med fibrose blant pasientene med NAFLD. Resultatene er vist I Tabell 3. Den univariate analysen viste at alder, vekt, høyt ASAT-nivå, lavt PLT-nivå og røyking var risikofaktorene forbundet med leverfibrose hos røykere MED NAFLD. Omvendt viste den multivariate analysen at alder (OR = 1.029), høyt AST-nivå (OR = 1.0121) og røyking (OR = 1.294, ) were the independent risk factors associated with liver fibrosis in the patients with NAFLD.
tabell 3
risikofaktorer forbundet med fibrose hos nafld-pasienter.
3.4. Kliniske Karakteristika hos Pasienter med NAFLD med Og uten Leverfibrosefor å analysere relaterte faktorer for leverfibrose hos røykere med NAFLD videre, delte vi røykerne inn i undergruppene fibrose og nonfibrose. De kliniske karakteristikkene til disse to undergruppene er vist i Tabell 4. Gjennomsnittsalderen () og ASAT-nivået () i fibrosegruppen var signifikant høyere enn i ikke-fibrosegruppen, MENS PLT-nivået var lavere i fibrosegruppen enn i ikke-fibrosegruppen (). I tillegg var andelen pasienter med diabetes mellitus i fibrosegruppen signifikant høyere enn i ikke-fibrosegruppen (); røykindeksen var signifikant høyere i fibrosegruppen enn i ikke-fibrosegruppen ().
Table 4
Characteristics of NAFLD patients with smoking with or without liver fibrosis.
3.5. Risikofaktorer Forbundet med Fibrose hos Røykere med NAFLDvi analyserte videre faktorene forbundet med leverfibrose hos røykere MED NAFLD, og resultatene er vist I Tabell 5. Den univariate analysen viste at alder, høyt ASAT-nivå, lavt PLT-nivå, røykeindeks og diabetes mellitus var risikofaktorer for fibrose blant disse pasientene. Omvendt indikerte den multivariate analysen at høyt AST-nivå (OR = 1.040, ), røykindeks (OR = 1.220,) og diabetes mellitus (OR = 1.054 ) var de uavhengige risikofaktorene for leverfibrose blant dem.
|