De historiske bosettingsområdene i Dagens Schleswig-Holstein div>
Vadehavet, Et Verdensarvsted
Begrepet Schleswig kommer fra Byen Schleswig. Navnet stammer fra Schlei inlet i øst og vik betyr innløp I Norrønt eller bosetning I Gammelsaksisk, og beslektet med»- wick «eller» – wich » element i stedsnavn I Storbritannia.Hertugdømmet Slesvig eller Sørjylland var opprinnelig en integrert Del Av Danmark, men ble i middelalderen etablert som et len under Kongeriket Danmark, med samme forhold til den danske Kronen som For Eksempel Brandenburg eller Bayern mot Den Tysk-Romerske Keiseren. Rundt 1100 ga Hertugen Av Sachsen Holstein, som det var hans eget land, Til Grev Adolf I Av Schauenburg.
Hertugdømmene i det danske riket
Schleswig og Holstein har ved ulike tider tilhørt Helt Eller delvis Enten Danmark eller Tyskland, eller har vært praktisk talt uavhengige av begge nasjoner. Unntaket Er At Schleswig aldri hadde vært En Del Av Tyskland før Den Andre Schleswig-Krigen i 1864. I mange århundrer Var Kongen av Danmark både en dansk Hertug Av Schleswig og en tysk Hertug Av Holstein. I hovedsak Var Slesvig enten integrert I Danmark eller var et dansk len, Og Holstein var et tysk len og en gang en suveren stat for lenge siden. Begge ble i flere århundrer styrt Av Kongene I Danmark. I 1721 ble Hele Slesvig forent som et enkelt hertugdømme under kongen Av Danmark, Og europas stormakter bekreftet i en internasjonal traktat at alle fremtidige konger av Danmark automatisk skulle bli hertuger Av Slesvig, og Følgelig Ville Slesvig alltid følge samme rekkefølge som den som ble valgt i Kongeriket Danmark. I kirken, etter reformasjonen, tysk ble brukt i den sørlige delen Av Slesvig og dansk i den nordlige delen. Dette skulle senere vise seg avgjørende for å forme nasjonale følelser i befolkningen, samt etter 1814 da obligatorisk skoleutdanning ble innført. Administrasjonen av begge hertugdømmene ble utført på tysk, til tross for At De ble styrt Fra København (fra 1523 av det tyske Kanselliet som i 1806 ble Omdøpt Til Schleswig-Holstein Kanselliet).
Schleswig-Holstein Spørsmålrediger
den tyske nasjonale oppvåkning som fulgte Napoleonskrigene ga opphav til en sterk folkebevegelse I Holstein og Sørlige Schleswig for forening med en ny Prøyssisk-dominert Tyskland. Denne utviklingen ble parallelt med en like sterk dansk nasjonal oppvåkning I Danmark og Nord-Slesvig. Denne bevegelsen krevde fullstendig reintegrering Av Slesvig i Kongeriket Danmark og krevde en slutt på diskriminering Av Dansker i Slesvig. Den påfølgende konflikten kalles Noen ganger Schleswig-Holstein-Spørsmålet. I 1848 erklærte Kong Fredrik VII av Danmark At Han ville gi Danmark en liberal grunnlov, og det umiddelbare målet for den danske nasjonalbevegelsen var å sikre at denne grunnloven ville gi rettigheter til Alle Dansker, det vil si ikke bare Til De I Kongeriket Danmark, men Også Til Dansker (Og Tyskere) som bor I Slesvig. Videre krevde de beskyttelse for det danske språket I Schleswig (det dominerende språket i nesten en fjerdedel Av Schleswig hadde endret seg fra dansk til tysk siden begynnelsen av det 19.århundre).
en liberal grunnlov For Holstein ble ikke seriøst vurdert i København, siden Det var velkjent at holsteins politiske é var mer konservativ enn Københavns. Representanter for tysk-tenkende Schleswig-Holsteiners krevde at Schleswig og Holstein ble forenet og tillot sin egen grunnlov og At Schleswig ble Med I Holstein som medlem av det tyske Forbund. Disse kravene ble avvist av den danske regjeringen i 1848, Og Tyskerne i Holstein og sør-Slesvig gjorde opprør. Dette begynte Den Første Slesvigske Krig (1848-51), som endte med en dansk seier Ved Idstedt.i 1863 brøt det igjen ut konflikt da Fredrik VII døde uten legitim arving. I Henhold Til arverekkefølgen Til Danmark og Slesvig skulle kronene til Både Danmark og Slesvig gå over Til Hertug Christian Av Glücksburg, Som Ble Kristen IX. overføringen av hertugdømmet Holstein til leder av den (tysk-orienterte) grenen av den danske kongefamilien, Huset Augustenborg, var mer kontroversiell. Separasjonen av de to hertugdømmene ble utfordret Av augustenborg-arvingen, som hevdet, som i 1848, å være rettmessig arving til Både Slesvig og Holstein. Kunngjøring av En felles grunnlov For Danmark og Slesvig i November 1863 fikk Otto von Bismarck til å gripe inn og Preussen og Østerrike erklærte Krig mot Danmark. Dette var Den Andre Krigen I Schleswig, som endte i dansk nederlag. Britiske forsøk på å megle i Londonkonferansen i 1864 mislyktes, Og Danmark tapte Slesvig (Nordlige Og Sørlige Slesvig), Holstein og Lauenburg til Preussen og Østerrike.
Provinsen Preussen
I Motsetning til det tyske Schleswig-Holsteiners håp fikk området ikke sin uavhengighet, men ble annektert som En Provins I Preussen i 1867. Etter Den Østerriksk-Prøyssiske Krig i 1866 fastsatte seksjon fem Av Freden I Praha at Folket I Nord-Slesvig skulle konsulteres i en folkeavstemning om De skulle forbli Under Prøyssisk styre eller vende tilbake til dansk styre. Denne tilstanden ble imidlertid aldri oppfylt Av Preussen. I løpet av flere Tiår med Prøyssisk styre i det tyske Riket, forsøkte myndighetene En Germaniseringspolitikk i den nordlige Delen Av Slesvig, som forble overveiende dansk. Perioden innebar også økt industrialisering Av Schleswig-Holstein og bruken Av Kiel Og Flensburg som viktige Keiserlige Tyske Marinesteder. Den nordligste delen og vestkysten av provinsen så en bølge av utvandring Til Amerika, mens Noen Dansker I Nord-Slesvig emigrerte Til Danmark.
Folkeavstemning i 1920rediger
Etter tysklands nederlag i Første Verdenskrig arrangerte De Allierte en folkeavstemning i nordlige Og sentrale Slesvig. Folkeavstemningen ble gjennomført i regi av en internasjonal kommisjon som utpekte to stemmesoner for å dekke de nordlige og sørlige sentrale delene Av Schleswig. Det ble også tatt skritt for å opprette en tredje sone som dekket et sørlig område, men sone III ble kansellert igjen og aldri stemt, da den danske regjeringen ba kommisjonen om ikke å utvide folkeavstemningen til dette området.i sone I som dekker Nord-Slesvig (10. februar 1920) stemte 75% for gjenforening Med Danmark og 25% for Tyskland. I sone II som dekker Sentrale Schleswig (14. Mars 1920), ble resultatene reversert; 80% stemte For Tyskland og bare 20% for Danmark. Bare mindre områder på øya Fö viste et dansk flertall, og resten av den danske stemme var først Og fremst I Byen Flensburg.
| Electorate | German name | Danish name | For Germany | For Denmark | ||
| percent | votes | percent | votes | |||
| Zone I (Northern Schleswig), 10 February 1920 | 25.1 % | 25,329 | 74.9 % | 75,431 | ||
| District of | Hadersleben | Haderslev | 16.0% | 6,585 | 84.0% | 34,653 |
| Town of | Hadersleben | Haderslev | 38.6% | 3,275 | 61.4% | 5,209 |
| District of | Apenrade | Aabenraa | 32.3% | 6,030 | 67.7% | 12,653 |
| Town of | Apenrade | Aabenraa | 55.1% | 2,725 | 44.9% | 2,224 |
| District of | Sonderburg | Sønderborg | 22.9% | 5,083 | 77.1% | 17,100 |
| Town of | Sonderburg | Sønderborg | 56.2% | 2,601 | 43.8% | 2,029 |
| Town of | Augustenburg | Augustenborg | 48.0% | 236 | 52.0% | 256 |
| Northern part of District of | Tondern | Tønder | 40.9% | 7,083 | 59.1% | 10,223 |
| Town of | Tondern | Tønder | 76.5% | 2,448 | 23.5% | 750 |
| Town of | Hoyer | Højer | 72.6% | 581 | 27.4% | 219 |
| Town of | Lügumkloster | Løgumkloster | 48.8% | 516 | 51.2% | 542 |
| Northern part of District of | Flensburg | Flensborg | 40.6% | 548 | 59.4% | 802 |
| Zone II (Central Schleswig), 14 March 1920 | 80.2 % | 51,742 | 19.8 % | 12,800 | ||
| Southern part of District of | Tondern | Tønder | 87.9% | 17,283 | 12.1% | 2,376 |
| Southern part of District of | Flensburg | Flensborg | 82.6% | 6,688 | 17.4% | 1,405 |
| Town of | Flensburg | Flensborg | 75.2% | 27,081 | 24.8% | 8,944 |
| Nordlige Delen av Distriktet | 90,0% | 672 | 10,0% | 75 | ||
den 15.Juni 1920 Returnerte nord-slesvig offisielt til dansk styre. Den danske / tyske grensen var Den eneste av grensene som ble pålagt Tyskland ved Versaillestraktaten etter Første Verdenskrig, som Aldri ble utfordret Av Adolf Hitler.i 1937 vedtok Nazistene Den Såkalte Stor-Hamburg-Loven (Groß-Hamburg-Gesetz), hvor Den nærliggende Frie Og Hanseatiske Byen Hamburg ble utvidet til å omfatte byer som tidligere hadde tilhørt Den Prøyssiske provinsen Schleswig-Holstein. For å kompensere Preussen for disse tapene (og delvis Fordi Hitler hadde en personlig motvilje Mot Lü), ble Den 711 år lange uavhengigheten Til Hansestadt Lü slutt, og nesten hele dets territorium ble innlemmet i Schleswig-Holstein.
Forbundsstaten Tyskland
Etter Andre Verdenskrig kom den Prøyssiske provinsen Schleswig-Holstein under britisk okkupasjon. Den 23. August 1946 avskaffet militærregjeringen provinsen og rekonstituerte den som et eget Land.På grunn Av tyskernes tvangsflytting mellom 1944 Og 1950 tok Schleswig-Holstein inn nesten en million flyktninger etter krigen, og økte befolkningen med 33%. En pro-dansk politisk bevegelse oppsto I Slesvig, med overføring av området Til Danmark som et endelige mål. Dette ble ikke støttet av den Britiske okkupasjonsadministrasjonen eller den danske regjeringen. I 1955 utstedte de tyske og danske regjeringer Bonn-København-Erklæringene som bekreftet rettighetene til de etniske minoritetene på begge sider av grensen. Forholdene mellom nasjonalitetene har siden vært stabile og generelt respektfulle.