Drømmen Om Rood

Manuskript: Vercelli Book (kapittel bibliotek av katedralen I Vercelli, Codex CXVII). Utgaver: Krapp, George Philip, ed. Vercelli-Boken. ASPR 2. New York: Columbia UP, 1932; Dickens, Bruce, Og Alan S. C. Ross, red. Drømmen Om Rood. Hotell i nærheten av Methuen ‘ S Old English Library New York: Appleton, 1966; Swanton, Michael, red. Drømmen Om Rood. Manchester Gamle Og Mellomengelske Tekster. New York: Barnes (For Manchester OPP), 1970. Pope, John C., red. Syv Gamle Engelske Dikt. 2.utg. New York: Norton, 1981. Det vil være åpenbart at Jeg har stolt tungt På Swantons utgave i notatene mine (klikk på hyperkoblede superscripts i teksten for å gå til notatene). En generell observasjon bør gjøres her: dette diktet er bemerkelsesverdig for sin utstrakte bruk av hypermetriske linjer, «brukt kontrapunktisk for å imøtekomme betydelig mer komplekst tematisk materiale» (Swanton 61).

Hyperkoblinger til merknader legges in-line i teksten, i fet skrift. Se også mine notater Om Drømmen Om Rood.

Lytt! Det beste av visjoner jeg ønsker å fortelle,som kom som en drøm midt på natten, etter at stemmebærere lå i ro.
det virket som jeg så en mest vidunderlige treet
født værs, viklet rundt av lys, 5
klareste av bjelker. Alt var at beacon
strødd med gull. Gems sto rettferdig på jordens hjørner; det likeledes fem
skinte på skulderen-span . Alle der så Guds Engel,
rettferdig gjennom forutbestemmelse . 10 men hellige sjeler så det der, mennesker over jorden og hele denne store skapning.
Forunderlig at seier-bjelke – og jeg farget med synder,
med sår av skam. Jeg så glory tree
hedret med pynt, skinner med gleder, 15
pyntet med gull; gems hadde
innpakket at skogen treet verdig rundt.men gjennom dette gullet oppfattet jeg tydelig gamle stridigheter av elendigheter, da det først begynte å blø på sin høyre side. Med sorger mest urolige, 20
jeg fryktet at rettferdig syn. Jeg så at undergang-beacon
slå pynt og hews: noen ganger med vann våt,
gjennomvåt med blod kommer; noen ganger med juveler pyntet.Men mens jeg lå der lenge, så jeg helbrederens tre, 25 til jeg hørte dets rettferdige stemme.»det var lenge siden – jeg husker det ennå-at jeg ble hugget på holts slutt, flyttet fra stammen min. Sterke demoner grep meg der, 30
jobbet meg for opptog; curs@d de løftet meg .på skuldrene bar menn meg der, så festet meg på bakken;fiends nok festet meg. Da så jeg menneskehetens Herre
komme med stort mot da han ville stige opp på meg.
da våget jeg ikke Mot Herrens ord35
bøye eller brekke, da jeg så jordens
felt riste. Alle demoner
jeg kunne ha falt, men jeg sto fort.
den unge helten strippet seg – han, Gud Den Allmektige –
sterk og stout-minded. Han reiste høye galger, 40
dristig for mange, da han ville miste menneskeheten.
jeg ristet da Den Mannen klemte meg. Jeg våget, fortsatt, ikke bøye seg for jorden,
falle til jordens felt, men måtte stå fast.
Rood ble jeg oppdratt. Jeg løftet en mektig Konge,Himmelens Herre, våget ikke å bøye seg.45
med mørke negler de kjørte meg gjennom: på meg disse sårene er sett,
åpne ondskap-sår. Jeg våget ikke å spotte noen.
de spottet oss begge, vi to sammen . Alle våte av blod jeg var,
strømmet ut fra Den Mannens side, etter ghost han ga opp.
Mye har jeg født på at hill50
av voldsom skjebne. Jeg så gud hærskarer
hardt strukket ut. Mørkheter hadde såret rundt Med skyer Liket Av Wielder, lyse utstråling; en skygge gikk frem, mørke under himmelen. All skapelse gråt, 55
Kongens fall beklaget. Kristus var på rood.
Men det ivrige de kom langveisfra
til at edle en. Jeg så alt det.Sår var jeg med sorger fortvilet, men jeg bøyde meg til menns hender,med stor iver villig. De tok Der Den Allmektige Gud, 60
løftet ham fra den dystre pine. Disse krigerne forlatt meg
stående alle bloddrenket, alle såret med piler.
de la der den lemlestede, sto ved hans kropps hode;
så de der himmelens Herre, og han selv hvilte der,
slitt fra den store striden. Deretter jobbet de ham en jord-hus, 65 menn i slayer syn skåret det fra lyse stein,
satt I Det Wielder Av Seire. Da sang de ham en sorg-sang,
trist i eventide, når de ville gå igjen
med sorg fra den store Herre. Han hvilte der, med lite selskap.
Men vi der jamret en god while70
sto i våre steder etter krigerens gråte
gikk opp. Corpse vokste kaldt,
rettferdig liv-bolig. Så falt noen oss
alt til jorden. Det var en forferdelig skjebne!
Dypt i en grop en delved oss. Men Det Herrens thanes, 75
venner, lært av meg,. . . . . . . . . . .smykket meg med sølv og gull.
Nå vet du kanskje, elskede mann av meg,
hva jeg, arbeidet med baleful ones, har tålt
av sår sorger. Nå har tiden come80
når de vil hedre meg vidt og bredt,
menn over jorden, og alt dette store skaperverket,
vil be for seg selv til dette fyrtårnet. På Meg Guds sønn
led en stund. Derfor står jeg, herliggjort nå, opp under himmelen, og jeg kan helbrede85 noen av dem som vil ærbødighet meg.
Når jeg ble hardest av pine,
mest motbydelig for menn, før jeg for dem,
stemmebærere, livets rette vei åpnet.
Ja, Glory Prins, Himmelens Beskytter, 90
æret meg, da, over holm-wood .Således har han sin mor, Maria selv, Den Allmektige Gud, for alle mennesker, også æret over all kvinnekjærlighet.
nå befaler jeg deg, elskede menneske av meg,95
at du denne seeing fortelle menneskene;
oppdage med ord at det er herlighetens stråle
Som Allmektige Gud led på
for alle menneskehetens mangfoldige synder
og For De gamle misgjerninger Av Adam.100 Døden smakte han der, Men Gud stod Opp igjen ved sin store kraft, til hjelp for menneskene.
han reiste seg til himmelen. Igjen setter ut hit
inn I Denne Midgard, søker menneskeheten
På Dommedag, Herren selv, 105
Allmektige Gud, Og med ham hans engler,
når han vil anse – han har makt undergang –
alle her som han vil ha tjent
for seg selv tidligere i dette korte liv.
Det kan Heller Ikke være noen unafraid110
for ordene Som Wielderen snakker.
han spør før mengder hvor den ene er
som For Guds navn ville gjerne smake
bitter død, som før han på beam gjorde.
og de så er redd,og få think115
hva de kan Til Kristi spørsmål svar .
Heller ikke trenger det da noen være mest redd
som ere i brystet bærer fineste av beacons;
men gjennom at rood skal hver sjel
fra jorden-vei inn i riket, 120
som med Wielder tenker ennå å bo.»
jeg ba da til at strålen med blithe sinn,
stor iver, hvor jeg alene var
med lite selskap . Mitt hjerte var drevet på frem-vei, ventet på i each125
lengsel-mens. For meg nå livets håp: at jeg kan søke den seierstrålen alene oftere enn alle mennesker, ære den godt. Mitt ønske om at
er mye i tankene, og mitt håp om protection130
går tilbake til rood. Jeg har ikke nå mange sterke venner på denne jorden; de frem derav
har veket fra verdens gleder, har søkt seg herlighetens Konge;
de bor nå i himmelen Med Høy-Fader,
bor fortsatt i herlighet, og jeg for meg selv expect135
hver av mine dager den tiden Da Herrens rood,
som jeg her på jorden tidligere så,
fra dette utlånt liv vil hente meg bort
og bringe meg da hvor er mye lykke,
glede i himmelen, Hvor Herrens folk140
sitter på fest, hvor er lykke evig;
og sett meg da hvor jeg etter mai
i herlighet, godt med de hellige
Herligheter Å Nyte. Måtte han være min venn
som her på jorden tidligere døde 145
på det galgetreet for menneskehetens synder.
han løste oss og livet ga,
et himmelsk hjem. Håpet ble fornyet med herlighet og glede for dem som det brenner utholdt.
Den Sønnen var seirende-fast i det store vågestykke,150
med makt og god fart , da han med mange,
enorme skare av sjeler, kom til Guds rike,
En-Wielder Allmektige: lykke til englene
og alle de hellige-de som i himmelen
bodde lenge i herlighet – da Deres Wielder kom,155
Allmektige Gud, hvor hans hjemland var.

oversettelse copyright © 1982, Jonathan A. Glenn. Alle rettigheter reservert.

skulder-span. Eaxlegespanne. Av dette hapax legomenon, Swanton skriver: «Det ville være fristende å identifisere dette med’ aksel-treet ‘eller sentrum-stykke korset, selv om ‘aksel’ i denne forstand av hjulet-sentrum er ellers ikke registrert før det trettende århundre…. Det kan … bare referere til bjelken av galgen langs Som Kristi armer ble strukket, selv om ‘crux gemmata’ normalt har juveler langs alle fire armer.»

Alle … Gud. De fleste redaktører antar at engel ‘angel’ er gjenstand for setningen, men Jeg følger Swanton i å behandle ealle ‘alle’ som emne og engel som objekt. Swanton anser dette for å skape vanskeligheter med å identifisere engel, men OE-ordet kan bære betydningen ‘budbringer’, som åpenbart antyder At Korset selv er engel dryhtnes ‘ engel / budbringer Av Gud.’

rettferdig … predestiny. Oe f hryvgere þ forð, et tvetydig uttrykk, forð som brukes andre steder for å bety både ‘skapelse’ og ‘ fremtidig skjebne.’Se Swanton for en diskusjon av mulighetene. Min oversettelse indikerer at jeg tar det å bety ‘ hva er forutbestemt. Derfor er Veien en del av en evig plan, som «Lammet som ble slaktet fra verdens grunnvoll ble lagt»(Åp 13,8).

gamle stridigheter av elendige. Oe earmra æ, opplyst. av elendige stridigheter. Uttrykket, i denne sammenheng, ser ut til å referere til hele kampen Mellom Kristus og Satan, Godt og Ondt; mer umiddelbart, selvfølgelig, det refererer Til Kristi Lidelse, sett på som kamp.

doom-beacon. Oe sikring beacen. Tatt i betraktning at «ordet fus er ofte forbundet med døden,» Swanton notater: «Det er klart at i dikterens visjon må vi ikke bare anerkjenne kirkeåret som haster til offerets slutt, men et konkret symbol på døden og dommen tilkomen. Denne beacen er på en gang et symbol på døden (Kristi) og av dommen (drømmerens og verdens). På Dommens Dag er det dette symbolet som vil bli sett igjen i himmelen…. «

cursè … meg. Som Swanton observerer, kan syntaksen tenkes å støtte gjengivelsen » fikk meg til å løfte forbannelser.»

begge . . . sammen. OE unc butu@tgæ ‘vi to begge sammen.’Unc er dobbelt i antall, understreker det nære forholdet-nær identifikasjon-Av Kors Og Kristus i diktet.

holm-tre. Oe holmwudu, en hapax legomenon og obskur. Swanton bemerker tre mulige måter å finne mening i begrepet: (1) tolke det som ‘ sea-wood ‘(enten ‘skip’ eller – mer forståelig-lignum vitae ‘tree of life,’ som vokser ved vannet I Paradis); (2) emend til holtwudu ‘forest wood’; eller (3) ta holm I OS forstand ‘hill, «gir en» kraftig skrå referanse Til galgen Av Golgata.»

ser. Oe gesyhinois ‘ ting sett, visjon ‘(> ne syn), tydelig refererer til drømmerens syn På Korset. B. Huppé, Ord av Ord, gir dette diktet » Gesyhþ rodes.»

Kristi … svar. Mer bokstavelig: «hva de kan begynne Å si Til Kristus.»

mest redd. OE unforht, vanligvis emended til anforht ‘engstelig’; Swanton beholder MS lesing un-som en intensiv: ‘veldig redd.’

lite selskap. Se linje 69. Dette er en av de mange ekkoene som er satt opp for å knytte Kristus, Kors og Drømmer.

seier-rask. Dvs. sikker i eller sikker på seier.

med … god fart. Oe mihtig ond spedig ‘ mighty and successful ‘(sistnevnte er den opprinnelige betydningen av speedy).