Dette er ikke rike mennesker vs. fattige mennesker. Det er mange fattige mennesker med en rik tankegang, økonomisk dårlig på grunn av omstendigheter. Og det er mange tillitsfond babyer med dårlig tankegang.

Rich mindset forstår at det første målet er å få et overskudd av ressurser. Deretter, for å bruke det overskuddet til å akselerere ting. Akselerere utdanning. Akselerere en bedrift. Akselerere neste generasjon.

Dårlig tankegang ser umiddelbart et overskudd som en mulighet for forbruk.Rich mindset søker å bruke tid, ressurser og energi på arbeid som fortsetter å lønne seg lenge etter at innsatsen er investert. Rich tankesett handler om å få et svinghjul spinning. Bygge momentum. Skape systemer som fortsetter å generere verdi på egen hånd.

Dårlig tankesett handler om kortsiktig avkastning. Timer for dollar. Ressurser investert uten umiddelbar avkastning er ressurser bortkastet.Rich mindset er villig til å investere ressurser med tilsynelatende ingen belønning med en gang.

Poor mindset umiddelbare tanke er, » Hva er i det for meg ?”. «Hvorfor betale penger for å fly til den konferansen, betale for hotellet, og tilbringe hele tiden når de ikke engang betaler deg?»Rich mindset søker å bygge relasjoner basert på tillit, smak, felles verdier og gjensidig respekt. Folk med den rike tankegangen hjelper andre og dyrker relasjoner uten forventning om noe i retur.

Dårlig tankesett tenker «jeg klø ryggen, du klø meg».Rich mindset forstår at omdømmet er alt, at tillit og respekt er opptjent sakte, gjennom hardt kjempet, blodig innsats-og at begge kan gå tapt på et øyeblikk.

Dårlig tankesett mener Det kan komme unna med å kompromittere sitt rykte for å tjene raske penger.Rich mindset vet at verden ikke er rettferdig, og håndterer virkeligheten raskt, ydmykt og praktisk. Det vet at verden skylder det ingenting, at universet er likegyldig for sin eksistens, at standard for livet er lidelse og død. Alle suksesser er usannsynlige og bør verdsettes som sådan.

Dårlig tankegang forbrukes av verdens urettferdighet, og kaster bort tid på å klage på det. Det føles verden skylder det noe, og venter på at det skal deles ut.

Rich mindset feirer suksessene til andre. Den omfavner konkurransen og blir ofte venn med den.

Dårlig tankegang føles sjalusi og bitterhet om andres suksesser. Det ser på alt som et nullsumspill.Rich mindset forstår at Det aldri kan vite alt, og at noe kan læres av alle.Dårlig tankesett lurer seg selv til å tro at det vet alt, og at motsatte perspektiver er feil før de selv hører dem.Rich mindset forstår at Det ikke kan gjøre alt, og at selv om det kunne, ville det skape større verdi ved å fokusere på kjernestyrken. Det vet at det rette laget er større enn summen av delene.

Dårlig tankesett lurer seg selv til å tro at det kan gjøre alt hvis det bare fungerer hardt nok.Rich mindset omfavner konkurranse, og vet at jern skjerper jern.

Dårlig tankegang er motet av konkurranse. Det klager på at «noen allerede kom dit først,» eller det, » de kommer åpenbart til å hente meg, jeg kan like godt slutte nå.»

Rich mindset slutter strategisk. Den planlegger å slutte på forhånd, når den innser at potensielle gevinster av en jakt er enten uoppnåelige med nåværende ressurser eller ikke er verdt smerten i det involverte arbeidet.

Dårlig sinn slutter i reaksjon på smerte og kortsiktig ubehag.

Rich mindset stikker det ut når det blir tøft, forutsatt at jakten er verdt. Det forstår ideen om » The Dip – – at alt som er verdt å gjøre, vil være vanskelig. Det forstår at belønningen er høstet av de som presser gjennom vanskelighetene med en jakt nettopp fordi viljen til å presse gjennom er knappe.

Dårlig tankegang stikker ting ut på grunn av stædighet. Det legger for mye vekt på sunk kostnader.

Rich mindset forstår at det ikke er noe «jeg gjorde det». Ingen «ferdig». Livet er definert av utfordringer og læring.Dårlig tankegang mener at en dag vil de kunne » pensjonere – – å lene seg tilbake og ikke gjøre noe. At alt arbeid er rett og slett «betale kontingent» på vei til et liv i fritid. Ironisk nok er dette den typen tankegang som kveler ambisjonen og stasjonen som kreves for å komme til poenget med å ha den slags liv som et alternativ.