diktet ‘A Noiseless Patient Spider’ starter med gjentakelsen av tittelen Som ‘A noiseless patient spider’ for å skape et bilde i lesernes sinn. En edderkopp er personifisert når den er gitt de menneskelige egenskaper som lydløs og tålmodig i diktet. Høyttaleren ser på denne lille skapningen og vil at vi skal føle om det.

taleren av diktet introduserer videre en edderkopp som en tragisk, isolert og separert. Ved å observere edderkoppen nærmere, beskriver høyttaleren hvordan edderkoppen utforsker den ‘ledige store omgivelsene’ ved å lansere filament, filament, filament’, repletion av den samme kjedelige oppgaven med å lage strenger.

det er vendepunktet etter den femte linjen når det gjelder tanken i høyttalerens sinn. Høyttaleren uten å nevne edderkoppen begynner å identifisere sin sjel i en liten skapning. Han kommer for å stille spørsmålet til sin sjel. Han ønsker å vite hvor hans sjel står faktisk. Leserne kan se sjelen stå på et «lite fremspring», som hvor edderkoppen «sto». Her prøver høyttaleren å gi følelsen av hvor veldig alene hans sjel er-akkurat som en «isolert edderkopp». Men edderkoppen som strenger er hva sjelen utforsker eller «søker» eller «venturing » eller» kaster » plassen. Taleren her forteller oss at sjelen alltid arbeider og tenker- » uopphørlig grubler – – som han sier i diktet. Her finner taleren sin sjel alltid venturing, grubler, kaster og søker å koble seg til den enorme verden. Sjelen sto isolert der uten noen forbindelse. Sjelen vil forbli i en henge til den fanger et sted. Så foreslår høyttaleren sin sjel å fange et sted til den finner gossamer-tråder.

edderkoppen representerer symbolsk en utforsker. Det er kvaliteten på explorer ikke å bli sliten mens du utforsker store rundt. Utforskeren, forskeren eller filosofen er som edderkoppen som står isolert, men tålmodig prøver de å koble seg til ledige omgivelser. For noen utforsker blir søk av usynlig, ukjent og uidentifisert gjenstand for nysgjerrighet. Bare de menneskene kan lykkes med å koble seg til den målløse verden som jobber utrettelig og holder tålmodighet med dem. Digteren prøver å idolisere en insekt edderkopp. Faktisk er edderkoppen et symbol for alle dem som jobber kontinuerlig og er isolert fra andre.

i diktet har edderkoppen blitt brukt som en analogi for å referere til den menneskelige sjels rastløshet. Som høyttaleren la merke til, sto en lydløs pasientpinne isolert på en liten klippe for å utforske de ledige og store omgivelsene. Det gikk på lunching filament ut av seg selv utrettelig. Det prøvde å koble disse filamentene til hverandre. Edderkoppen hadde kraft, tålmodig og energisk i fart på sitt arbeid. Disse tingene er støtten Til Den grunnleggende filosofien Til Whitman som «menneskelig sjel er udødelig og det er alltid i en tilstand av progressiv utvikling». Denne ideen om stadig å utvikle og utvide menneskets sjel er sammenlignet med den utvidede metaforen om» en lydløs pasient edderkopp » i diktet.

dette diktet er språklig strålende i sin sammensetning. Diktet er sammensatt i to strofer, hver med fem linjer. De poetiske linjene er forskjellige i lengden. Formelen for å komponere den første stanza har blitt kopiert i den andre. Bruken av alliterasjon, apostrof, og repetisjon er de viktigste funksjonene i dette diktet. Digteren kommer også til å stille retoriske spørsmål.

den første stanza er i modusen for beskrivende fortelling. Høyttaleren senterer seg selv for å diskutere edderkoppen, som er lydløs og tålmodig. I den tredje linjen i den første stanza finner vi alliterasjon i ordene / ledig-stor/. På samme måte er repetisjonsteknikken høyt verdsatt i den fjerde linjen. Ordet ‘filament’ har blitt gjentatt tre ganger for å betegne utrettelighet av pasienten edderkopp i sin leting. I den første strofe, ordet «odden» har blitt brukt til å signalisere innstillingen av edderkoppen. Utvalget av diktning er også ganske fantastisk i den første stanzaen. Ordene som ‘utforsk ‘ og’ launch ‘ gir inntrykk av vitenskapelig søk av en utforsker. I en slik sammenheng har edderkoppen blitt symbolsk representert som enten en forsker eller forsker.

den andre stanza av diktet er fullt meditativ. Digteren adresserer sin sjel for å kjenne sine stillinger. Her har begrepet «omgitt» blitt gjentatt. På samme måte bruker han noen verb som ‘musing’,’ venturing’,’ søker ‘og’ kaster ‘ for å indikere menneskets sjel. Diktet er strålende for sin indre parallellisme. De samme ord og uttrykk har blitt brukt i den første og den andre strofe. Begge stansene kommer til å bruke synonymiene. Parallellisme kan oppfattes i ordene som ‘isolert’ / ‘omgitt’, ‘stort rundt’ / ‘målløst hav av rom’, ‘utrettelig’ og ‘uforsiktig’. Når han ser kampen og forsøket på edderkoppen, kommer dikteren til å spørre om hans sjels synspunkt. Senere foreslår dikteren sin sjel å holde duktilt anker til det trenger noen bro for tilkobling.