unkers holdt et virtuelt monopol på alt jordbruk i den delen av det tyske riket som ligger øst for elven elbe. Siden Junker eiendommer ble nødvendigvis arvet av den eldste sønnen alene, yngre sønner, alle godt utdannet og med en følelse av edel herkomst, slått til sivile og militære tjenester, og dominerte alle høyere sivile kontorer, samt offiserskorpset. Rundt 1900 moderniserte de oppdrettsvirksomheten for å øke produktiviteten. De solgte mindre produktivt land, investerte mer tungt i nye raser av storfe og griser, brukte ny gjødsel, økt kornproduksjon og forbedret produktivitet per arbeidstaker. Deres innflytelse oppnådde pålegg av høye takster som reduserte konkurransen Fra Amerikansk korn og kjøtt.Under Første Verdenskrig sammenlignet Den Irske NASJONALISTEN Tom Kettle Den Anglo-Irske godseierklassen med De Prøyssiske Junkers, og sa: «England går for å kjempe for frihet I Europa og for junkerdom I Irland.»
deres politiske innflytelse strakte seg fra det tyske Riket i 1871-1918 gjennom Weimarrepublikken I 1919-1933. Det ble sagt at «Hvis Preussen styrte Tyskland, styrte Junkerne Preussen, Og Gjennom Det Imperiet selv». En politikk kjent Som Osthilfe («Hjelp For Øst») ga Junkers 500.000.000 mark i subsidier for å bidra til å betale for visse gjeld og for å forbedre utstyret. Junkers fortsatte å kreve og motta flere og flere subsidier, noe som ga dem mer penger i lommene, og dermed resulterte i politisk makt. Junkers opprettet et monopol gjennom lagring av mais, noe som kjørte prisene høyere. Etter hvert som mer penger ble profittert, var de i stand til å kontrollere politiske kontorer. Junkers var i stand til å tvinge folk til å fortsette å betale mer penger for sitt produkt, samtidig som de ønsket på kontoret. Gjennom kontroll av politikken bak et slør, Junkers var i stand til å påvirke politikere til å skape en lov som forbød innsamling av gjeld fra agrarians, og dermed senke enda mer penger og styrke sin makt.De Støttet monarkismen og militære tradisjoner, og ble sett på som reaksjonære, antidemokratiske og proteksjonistiske av liberale og Sosialister, da de hadde støttet de konservative monarkistiske kreftene under Revolusjonen i 1848. Deres politiske interesser ble betjent av det tyske Konservative Partiet I Riksdagen og Det utenomparlamentariske Agriculturists’ League (Bund Der Landwirte). Denne politiske klassen holdt enorm makt over industrielle klasser og regjeringen likt, spesielt gjennom Den Prøyssiske tre-klasse franchise. Da den tyske kansleren Leo von Caprivi på 1890-tallet reduserte beskyttelsestoll på import av korn, krevde disse landmagnatene og fikk sin oppsigelse; og i 1902 førte de til en restaurering av slike plikter på matvarer som ville holde prisene på egne produkter på et høyt nivå.etter å ha blitt skapt under tvister over det tyske Rikets innenrikspolitikk ble uttrykket videreført gjennom bruk av sosiologer Som Max Weber og ble til og med vedtatt av medlemmer av landklassen selv. Kansler Otto von Bismarck var En kjent Junker, selv om hans familie hyllet fra Altmark-regionen vest For Elben. Etter Første Verdenskrig ble Mange Prøyssiske jordbrukere samlet i DET nasjonale konservative tyske Folkepartiet (DNVP), begrepet ble også brukt Om Rikspresident Paul von Hindenburg, herre I Neudeck I Vest-Preussen, og om «camarilla» rundt Ham som oppfordret til utnevnelsen Av Adolf Hitler som tysk kansler, personifisert av menn som Hindenburgs sønn Oskar Og Hans Vestpreussiske «nabo» Elard von Oldenburg-Januschau, som spilte en viktig rolle I østhjelpsskandalen (Osthilfe) i 1932/33.mange feltmarskalker FRA Andre Verdenskrig var Også Medlemmer Av Junkers, mest kjent Er Gerd von Rundstedt, Fedor von Bock og Erich von Manstein. Landeiere Som Helmuth James Graf von Moltke og medlemmene Av Kreisau-Sirkelen var en del av motstanden Mot Nazi-tyskland. Da Andre Verdenskrig gikk mot Nazi-Tyskland, deltok flere Senior Junkers i Hæren I Oberst Claus von Stauffenbergs mordforsøk den 20. juli 1944. Femtiåtte ble henrettet da sammensvergelsen mislyktes, blant Dem Erwin von Witzleben og Heinrich Graf von Lehndorff-Steinort, eller begikk selvmord som Henning von Tresckow. Under den røde Hærs fremrykning i krigens avsluttende måneder og senere måtte De Fleste Junkers flykte fra de østlige territoriene som ble overført til Den reetablerte Republikken Polen med implementeringen Av oder-Neisse–linjen i Henhold Til Potsdam-Avtalen.